Mange utfordringer
– Legeforeningen støtter samhandlingsreformens intensjoner. Stortingsmeldingen konkluderer i svært liten grad om virkemidler, det skal det arbeides videre med. Legeforeningen har godt forankrede meninger om flere av de foreslåtte tiltak. Det vil legge grunnlaget for vårt helsepolitiske arbeid fremover.
Muligheten for å gjennomføre samhandlingsreformens kongstanker og ta ut gevinstene som beskrives, avhenger i stor grad av hvorvidt de endringene som foreslås mht. finansiering av kommune- og spesialisthelsetjenesten er gjennomførbare og med forventet effekt. Mange kritiske røster har beskrevet at forslagene om endringer av finansiering enten ikke er mulig å gjennomføre, eller ikke vil virke etter intensjonen. Kommunene vil ikke få nok penger, effekten av forebygging er usikker og kommer etter mange år, og kommunene har ikke tilstrekkelig kompetanse til å ivareta de økte oppgavene, da mange er for små, sier hun.
– Legeforeningen bør prioritere arbeidet med utvikling av fastlegeordningen for å sikre rekruttering, forskning og utdanning og det vi siden innføringen i 2001 har visst ville bli et problem – ivaretaking av offentlige allmennmedisinske oppgaver.
Alle politiske festtaler hyller betydningen av å satse på forskning. Da er det tankevekkende å se hvor lite vi satser og hvor lett kranen skrus igjen. Akademiske miljøer bruker sitt engasjement på sitt fag og bare sjelden til å rope varsko. Men nå ropes det varsko av mange. Nylig skrev rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, en meget tankevekkende kronikk i Aftenposten under tittelen Vi er under press (1). Legeforeningen har et stort prosjekt om satsing på forskning. Det omfatter faget, rammevilkårene og hvordan man skal få gjennomslag for satsingen. Forskning er og vil være et hovedsatsingsområde for Legeforeningen fremover.