Globale helsekampanjer og det nasjonale helsevesen

Oda Riska Om forfatteren
Artikkel

Mer penger enn noen gang tidligere er blitt gitt til kampen mot sykdommer som aids, tuberkulose og malaria i utviklingsland. Men siden helsevesenet i mottakerlandene er lite utbygd og mangler midler, er virkningen av kampanjene blandet. Det er konklusjonen i en rapport fra Verdens helseorganisasjon, publisert i The Lancet (1).

Rapporten omhandler fire ledende globale helsekampanjer: The Global Fund to fight AIDS, Tuberculosis and Malaria, The US President’s Emergency Plan for AIDS Relief (PEPFAR), Global Alliance for Vaccines and Immunization (GAVI) og Verdensbankens Multi-Country AIDS Program. Midler fra disse har hjulpet millioner av mennesker, men også hatt negative effekter på helsevesenet i de berørte landene.

I mange fattige land har flere fått behandling på grunn av de globale kampanjene, som ofte har styrket primærhelsetjenesten i lokalsamfunn.

Men økte midler til spesifikke intervensjoner støttet av globale helsekampanjer har ikke gitt flere helsearbeidere. I noen tilfeller har det ført til større forskjell mellom urbane og rurale områder og resultert i at helsearbeidere har gått fra det offentlige helsevesenet og over i prosjekter. I blant annet Kenya og Zambia fant forskerne bevis for at helsepersonell gikk fra det offentlige for å arbeide for globale helsekampanjer på grunn av bedre arbeidsvilkår og høyere lønn. Det trengs større innsats for å løse mangelen på helsearbeidere ifølge forfatterne.

«Konklusjonene i rapporten er motstridende, men det klare budskapet er at globale helsekampanjer har medført både fordeler og ulemper for det offentlige helsevesenet. Det er konsekvent blitt forsømt av helsekampanjene. Det er tegn på at dette er i endring, men vesentlig mer må gjøres for å styrke og måle hvordan helsekampanjer bidrar til helsesektoren generelt,» sier Richard Horton, redaktør i The Lancet, i en pressemelding.

Anbefalte artikler