Screening for prostatakreft – igjen

Ragnhild Ørstavik Om forfatteren
Artikkel

Resultatene av to nye studier gir ingen sikre svar om nytten av PSA-baserte screeningundersøkelser for prostatakreft.

Bør man ha et screeningprogram for prostatakreft? Debatten har pågått i over ti år. Nå er det publisert to nye, store studier, der resultatene kanskje kan bidra til enighet – eller kanskje ikke.

I den første, europeiske studien, ble 180 000 menn inkludert. Screening reduserte den relative mortaliteten av prostatakreft med 20 % (1). Mennene var 50 – 74 år gamle ved studiens begynnelse. De som inngikk i screeningprogrammet, fikk målt prostataspesifikt antigen (PSA) hvert fjerde år, og den totale oppfølgingsperioden var på ni år.

I den andre studien, som var fra USA, inngikk nesten 80 000 menn (2). PSA-nivået ble målt årlig i seks år. Etter sju år var det flere dødsfall i screeninggruppen, men forskjellen mellom gruppene var ikke statistisk signifikant. I begge studiene var det også mange menn i kontrollgruppene som fikk målt PSA-mengden i serum, eller gjennomgikk rektal palpasjon av prostata. Prostatabiopsi ble tatt ved PSA-verdi større enn 3 ng/ml.

– Den amerikanske studien viser ingen gevinst av screening, og den europeiske ingen reduksjon i total dødelighet, sier professor Truls Erik Bjerklund Johansen ved Urologisk avdeling, Århus universitetssykehus. – En manns risiko for å dø av prostatakreft er ca. 3 %. Når man snakker om 20 % relativ mortalitetsreduksjon, er det viktig å huske at resultatene også viser at 48 pasienter måtte behandles for å unngå ett dødsfall i løpet av ti år. Overbehandlingen er sannsynligvis større i dag selv utenfor screeningprogrammer, fordi det tas flere prostatabiopsier på lavere PSA-verdier etter såkalt villscreening. Den europeiske urologforeningen erkjenner at screening for prostatakreft fører til en betydelig overbehandling og anbefaler sine medlemmer å være kritiske til bruk av invasiv behandling, sier Johansen.

Anbefalte artikler