Hvordan ingeniører nærmer seg muskelsmerter

Aage Indahl Om forfatteren
Artikkel

Graven-Nielsen, T

Arendt-Nielsen, L

S, Mense

Fundamentals of musculoskeletal pain

496 s, tab, ill. Seattle, WA: IASP Press, 2008. Pris USD 90

ISBN 978-0-931092-72-5

Forfatterne forsøker å bygge bro mellom forskning og klinisk praksis og målgruppen er både forskere og klinikere innen fagfeltet. Tittelen kan virke pretensiøs, men har sitt utgangspunkt i et seminar i 2007 med samme tittel i regi av Center for Sanse-Motorisk Interaktion (SMI), Universitetet i Aalborg, Danmark. Dette senteret er kanskje det fremste miljøet innen forskning på fagfeltet. Det er derfor naturlig at de fleste bidragsyterne kommer herfra eller er nære samarbeidspartnere. 29 kapitler, ordnet i tre deler, er skrevet av 37 bidragsytere. De enkelte kapitlene bærer noe preg av å være forelesninger der forskerne legger stor vekt på å presentere egen forskning.

Første del presenterer en del basale mekanismer ved muskelsmerter og tar for seg både sentrale og perifere mekanismer. De to første kapitlene gir en oversikt over nerveendinger assosiert med muskelsmerte og tilhørende reseptorer samt fysiologiske egenskaper ved stimulering og modulering av tynnfibret muskelafferente nerver. Disse danner grunnlaget for noen av de videre kapitlene som omhandler resultater fra eksperimentelle smertemodeller.

Den neste delen tar for seg forskjellige faktorers innvirkning på muskelsmerte, som kjønn og genetikk. Særlig vies kjønn stor oppmerksomhet, uten at det kommer så mye nytt ut av det. Imidlertid er dette det eneste sted i boken der psykososiale forhold er brakt inn i diskusjonen. Kapitlet som omhandler sentrale mekanismer ved fibromyalgi, er absolutt leseverdig. Derimot synes jeg at kapitlet om perifere virkningsmekanismer av opioider er mangelfullt. Her har man utelatt nyere forskning, blant annet fra Norge.

Siste del er viet effekten av muskelsmerte på motorisk funksjon. Funn fra eksperimentelle studier synes å underbygge vanlig livserfaring om at smerte ofte er inhibitorisk på muskelaktivering. Det dras en del kliniske slutninger som er lite underbygd og som bærer preg av å ha sitt opphav i hypoteser mer enn i solid vitenskap.

Forsøket på å bygge bro fra eksperimentelle studier til pasienter lykkes ikke helt og bærer preg av liten klinisk erfaring. Det som slår meg, er det nærmest totale fraværet av psykososiale mekanismer i disse problemstillingene. All atferd, fra et smil til utagerende voldsbruk, er muskelaktivering og sannsynligvis mye mer styrt av følelser enn av smerte. Utelatelse av disse aspektene gjør at boken ikke kan forsvare bruken av tittelen. Forfatterne beskriver stort sett hvordan ingeniører tilnærmer seg muskelsmerter. Jeg sitter med en gnagende uro over at kanskje all denne forskningen er feilslått, at de har startet i feil ende. Samtlige eksperimentelle modeller synes å starte med å lage smerte og så se hva som skjer. I min verden starter det ikke med smerte, men det synes som om resultatet er smerte.

Anbefalte artikler