Gir støtte til samhandlingsreformen

Terje Sletnes Om forfatteren
Artikkel

Legeforeningen støtter styrking av fastlegeordningen og kommunalt tjenestetilbud.

Regjeringen la før sommeren frem St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen. Stortingsmeldingen legger blant annet opp til flere fastleger, styrking av legevaktstilbudet og kommunale institusjoner samt endring i finansieringsordningene som skal stimulere kommunene til økt satsing på helse. For å håndtere økt ansvar og økte oppgaver, skal både samarbeidet mellom kommunene og mellom kommuner og helseforetak styrkes.

Legeforeningen har deltatt i arbeidet med reformen gjennom kontaktmøter og skriftlige innspill til departementet. Sentrale temaer i denne dialogen har vært opptrapping av antallet fastleger og utvikling av fastlegeordningen, offentlig legearbeid, legevakt, kommunestruktur og finansieringsordninger.

Ser frem til fortsatt samarbeid

– Vi føler vi har hatt gjennomslag for mange av våre synspunkter, sier president Torunn Janbu. – Hovedmålsetningene og sentrale tiltak som styrking av fastlegerollen og et forbedret kommunalt tjenestetilbud er riktige grep å ta. Vi er også tilfredse med at de områdene hvor vi ikke er sikre på tiltakene, skal utredes videre. Vi ser frem til et fortsatt samarbeid om å utvikle reformen sammen med departementet og andre sentrale aktører, sier hun.

Bakgrunnen for Regjeringens tiltak ligger i erkjennelsen av at pasientens behov for koordinerte tjenester ikke ivaretas godt nok, og at tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Det pekes på at den demografiske utviklingen utfordrer samfunnets evne til å bevare og videreutvikle velferdsordningene. Andelen som er yrkesaktive vil i fremtiden reduseres, og andelen som er ikke-yrkesaktive, pleietrengende og som har økt behov for helsetjenester, vil øke.

Fem hovedgrep

Regjeringen beskriver fem hovedgrep for å møte denne utviklingen. Pasientrollen skal bli klarere gjennom økt medvirkning av den enkelte pasient, økt involvering av pasientforeningene og en lovpålagt plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får én person som kontaktpunkt i helsetjenesten. Kommunenes rolle foreslås også endret. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging. Dette må i økt grad ses i sammenheng med andre offentlige tjenester. Den forventede veksten i helsetjenesten skal i større grad legges til kommunehelsetjenesten.

Et sentralt tiltak er å øke aktiviteten i kommunene gjennom å endre de økonomiske incitamentene. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester skal stimulere til å bygge opp tilbudet innenfor den kommunale rammen og bidra til mer riktig bruk av spesialisthelsetjenester. Kommunene får også det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter som ligger på sykehus. Andelen aktivitetsbasert finansiering for spesialisthelsetjenesten foreslås også redusert fra 40 % til 30 %. Legeforeningen har tidligere støttet en økning i andelen til 50 %.

Det skal også skje en utvikling av spesialisthelsetjenesten, slik at den i større grad skal kunne bruke sin spesialiserte kompetanse. Rett oppgavedeling mellom kommuner og helseforetak skal bidra til dette, dessuten skal det settes et sterkere søkelys på etablering av helhetlige pasientforløp på tvers av tjenestenivåene. I tillegg skal prioriteringene tydeliggjøres gjennom at Nasjonalt råd for prioritering og kvalitet skal videreutvikles til å bli et mer operativt redskap for prioritering innenfor den samlede helse- og omsorgstjenesten.

Anbefalte artikler