Litterært oppgjør med et reduksjonistisk verdigrunnlag

Harald M. Eriksen Om forfatteren
Artikkel

Seljelid, R.

Tollmann. En dagbok

332 s. Tromsø: Rolf Seljelid og Akademisk Kvarter, 2008. Pris NOK 349

ISBN 978-82-7129-212-6

Professor emeritus ved universitetet i Tromsø Rolf Seljelid har utgitt en uvanlig og verdifull roman om den psykiatriske pasienten Jacob Tollmann og hvordan han opplever seg selv og verden rundt seg.

 Formen er dagboksnedtegnelser skrevet av Tollmann, som fremstår som en person langt på siden av det de fleste vil oppfatte som normal. Han er da også sperret inne i et psykiatrisk sykehus. Dette er for så vidt ikke noen uvanlig litterær teknikk – det uvanlige er at handlingen, i den grad alle fragmentene av tanker og observasjoner i dagboken kan kalles «handling», foregår på ett sted, i en «lukket avdeling». Ut fra dette svært begrensede ståstedet folder begivenhetene seg ut i et stort mangfold med uvanlig dybde og bredde.

Om man velger å tro at dagboksnedtegnelsene ikke er reelle, men oppdiktet, må tankene som presenteres i stor grad være Seljelids egne. Det er uvanlig at en person med lang og anerkjent rasjonell biomedisinsk bakgrunn og kompetanse har evnen til grensesprengende, spennende og til dels bisarre refleksjoner som denne romanen er full av.

De fleste skjønnlitterære verk har tre sett aktører: forfatteren, hovedpersonen(e) og leseren(ne). Vanligvis inviteres leseren til å følge hovedpersonens historie og ta del i den i den grad den engasjerer. Forfatteren trer frem gjennom hovedperson og handling, leseren befinner seg i tredje person. I Seljelids bok blir imidlertid leseren hovedperson, mens hovedpersonen Tollmann fungerer som mangfoldig tilrettelegger, båret frem av forfatteren, som blir synlig gjennom randkommentarer.

Tollmann. En dagbok kan betraktes som et litterært formet oppgjør med et reduksjonistisk verdigrunnlag og den dominans dette grunnlaget har fått innen medisinen og i vår kultur generelt. I vårt daglige liv blir vi møtt med enkle årsak-virkning-oppfatninger både innen medisinsk informasjon og i diverse medieoppslag, mens livet på mange måter er komplekst, tilfeldig og uforutsigbart. Livet er individuelt, men det vi sammenliknes med, er statistiske gjennomsnitt basert på normalpopulasjoner. Seljelid, som selv er en vellykket frukt av en reduksjonistisk kunnskapstradisjon, lar Tollmann stille kritiske spørsmål til denne i dagboken.

Livet er tilfeldig. Det finnes tre typer tilfeldighet: den uvitende, den komplekse og den fundamentale. Her settes disse tre tilfeldighetene inn i et moderne kompleksteoretisk perspektiv med relevante referanser, samtidig som de tilrettelegges med enkle eksempler for leseren som hovedperson.

Det finnes mange former for kommunikasjon. Vårt språk i tale og skrift er én variant. Tollmann «leser» imidlertid også kråkenes språk utenfor vinduet sitt og tenker seg inn i andre virkeligheter enn vår egen, for eksempel sjamanens, fiskens eller meitemarkens. Holdningen er ydmyk – i fortellingen er det bare fantasien eller graden av «galskap» som setter grenser.

Forfatteren konkluderer med at «Mennesket har en guddommelig trang til å forstå. Der ligger vår velsignelse. Mennesket har ikke en tilsvarende guddommelig evne til å forstå. Der ligger forbannelsen». Ved å lese Seljelids tekst stimuleres evnen til å forstå.

Anbefalte artikler