Nasjonalt løft for karpasienter

Knut E. Braaten Om forfatteren
Artikkel

Både publikum og presse strømmet til «Karkirurgiens dag» i slutten av mai.

Karkirurg Gunnar Sandbæk forklarer publikum blodåremodellen. Foto Knut E. Braaten

– Pasienter med sykdommer i hovedpulsåren eller årene til beina har vanligvis fått mindre oppmerksomhet enn de som har hjertesykdom. Folk flest tenker på hjerte- og karsykdommer som sykdommer i hjertets kransårer og ikke i årene utenfor hjertet. Denne dagen er en gyllen anledning til å rette på dette, sier Alfred Arvesen, leder i Norsk karkirurgisk forening (Nkkf).

Uvurderlig folkeopplysning

«Karkirurgiens dag» ble for første gang markert ved alle landets sykehus med enheter for karkirurgi onsdag 27.5. 2009. Arrangementet var et ledd i Nkkfs beslutning om å definere 2009 som «karkirurgiens år». Målet var å skape blest om karkirurgi som fag samt spre informasjon om karsykdommer, med særlig vekt på forebygging og behandling. Dette ble gjort med demonstrasjoner av undersøkelsesmetoder, blant annet ultralyd, videopresentasjoner og åpne foredrag.

– Denne nasjonale mobiliseringen er en uvurderlig mulighet til å drive folkeopplysning om karsykdommer, og foreningens medlemmer i hele landet har nedlagt et betydelig dugnadsarbeid for å få dette til, sier Arvesen.

Kø for å få sjekket årene

I Oslo fant dagen sted på Universitetsplassen i Sentrum, og fra morgentimene av strømmet forbipasserende til for å få målt blodtrykket i beina og for å ta ultralyd av halspulsåren. I tillegg sto verdens største blodåremodell utstilt på plassen. Modellen er åtte meter lang og man kan gå inn i den. Arrangementet ble offisielt åpnet av leder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget Harald T. Nesvik, som klippet snoren til modellen. I sin appell tok han til orde for at politikerne må huske «stille» pasientgrupper som karpasienter.

– Det er viktig å nå ut med informasjon om forebygging, særlig røykekutt, slik at folk unngår å pådra seg karsykdommer. Men for dem som allerede har blitt syke, og karpasienter har ikke en sterk organisasjon til å tale sin sak, må vi politikere bli mer lydhøre, sa Nesvik.

– Blodåremodellen illustrerer ulike stadier av åreforkalkende sykdom. Den viser også eksempler på hvordan trange og tette årer kan behandles med bypassoperasjon og ballongblokking/stent, forklarer Lars Erik Staxrud, som var en av karkirurgene som guidet publikum i modellen.

Fire karlidelser

«Karkirurgiens dag» rettet oppmerksomheten mot fire karlidelser: Røykebein, utposning av hovedpulsåren, hjernedrypp og åreknuter.

– Typisk for karpasienter er at de ofte røyker, noen har diabetes og noen har genetisk disposisjon. Det gledelige er at de aller fleste kan hjelpes til et bedre liv og et lengre liv, ofte ved kombinasjon av operative inngrep, medikamenter og livsstilsendring. Karkirurger tar et totalansvar for forebygging og behandling av perifer karsykdom. Dette gjøres i teamarbeid innad i sykehus og i samarbeid med pasient og fastlege, sier Terje Hasselgård, som sammen med kollega Hans Olav Myhre ledet arrangementet «Karkirurgiens dag».

Direkteoverføring av operasjon

I tillegg til åpen dag ved sykehuset, direkteoverførte St. Olavs hospital i Trondheim en operasjon fra «Fremtidens operasjonsrom» til kinoen i byen. Slike overføringer er gjennomført to ganger tidligere, men da har kinosalen kun vært åpen for inviterte gjester. Denne gangen var derimot salen åpen for alle.

Som et ledd i «karkirurgiens år» skal også den årlige internasjonale karkirurgiske kongressen i regi av The European Society for Vascular Surgery (ESVS), arrangeres for første gang i Oslo i september. Hans Majestet Kong Harald V er kongressens øverste beskytter. Samtidig markeres året ved at det legges opp til en temaserie om karkirurgi i Tidsskriftet. For mer informasjon, se ressurssiden www.karkirurgi.org/

Anbefalte artikler