Cellesignallering

Bjørn Skålhegg Om forfatteren
Artikkel

J., Nelson

Structure and function in cell signalling

389 s, tab, ill. Chichester: Wiley, 2008. Pris GBP 35

ISBN 978-0-470- 02551-2

Boken er noe så sjeldent som et forsøk på å gi en strukturert oversikt over et komplekst tema som signalformidling mellom og inn i celler. Den er skrevet på engelsk, er på 389 sider og inneholder ti kapitler samt to vedheng og en indeks. Det er gitt en oversikt over hvordan signaler på utsiden av en celle (første budbringere) formidler sitt budskap over cellemembranen via reseptorer og inn i cellen via ulike løselige molekyler (sekundære budbringere) og ved hjelp av signalkaskader.

Forfatteren innleder med en del definisjoner av termer og begreper samt en fremstilling av cellesignalleringens historie. Videre tar han for seg grunnleggende enzymlære og bruker eksempler fra ulike komponenter i signalkaskader. Deretter definerer han prinsippene for hvordan de ulike komponentene i en signalkaskade kommuniserer ved protein-protein-interaksjoner via spesifikke gjenkjenningsdomener. I kapittel 4 beskriver han prinsipper og mekanismer for hvordan et enzym inne i en celle kan «skrus» av og på ved for eksempel fosforylering. Deretter beskriver han to hovedtyper av cellereseptorer, de såkalte «7-span» og «single pass» reseptorene. Han gir en rekke eksempler og beskriver viktige prinsipper for signalkaskader utløst ved signaler gjennom disse reseptorene. I kapittel 7 beskriver han små G-proteiner, og heterotrimere G-proteiner er beskrevet i kapittel 8. I kapitlene 9 og 10 setter han reseptorer og signalkaskader i en biologisk sammenheng. Han skriver detaljert om mekanismen for insulins signalering og biologisk effekt i et metabolsk perspektiv. Deretter tar han for seg mitogen stimulering og beskriver i stor detalj cellesyklus og proteiner involvert.

John Nelson makter dessverre ikke på en pedagogisk måte å gi en innføring i signalformidling mellom og i celler. Boken virker ustrukturert og er ofte lite oversiktlig fordi den bl.a. forklarer viktige prinsipper i cellesignallering ved bruk av molekyler som først blir definert senere i boken. I tillegg er det en ikke uniform fremstilling av figurer som ofte er overlesset med uklare bilder som noen ganger er for små. For en som er godt bevandret i cellesignallering så kan enkelte av kapitlene klart være nyttige. Men, for en som ikke har særlig erfaring i cellesignallering, er kanskje ikke John Nelsons bok det første de burde gi seg i kast med.

Anbefalte artikler