Krever tung satsing på spesialistutdanningen

Knut E. Braaten Om forfatteren
Artikkel

Legeforeningen forutsetter at myndighetene gjør det som er nødvendig for å dekke behovet for over 5 000 nye spesialister innen 2017.

Det vil være behov for 95 nye spesialister i indremedisin hvert år. Illustrasjonsfoto Colourbox

Dagbladet rettet i uke sju søkelyset mot en rapport fra Legeforeningen hvor det konkluderes med at det i 2017 vil være behov for over 5 000 nye spesialister både på og utenfor sykehus. Bare i allmennmedisin vil det være behov for 3 150 nye spesialister, en stor andel innen sykehjemssektoren. Årsaken til det økende behovet er at det totale antallet leger under 67 år i Norge er beregnet å øke med 5 000 frem til 2017, mens leger uten spesialistutdanning bare øker med 1 900 i samme periode. Det innebærer at andelen ikke-spesialister under spesialistutdanning vil måtte øke med 80 % for å imøtekomme behovet av spesialister, slår rapporten fast. Den er utarbeidet av et utvalg ledet av Frank Robert Andersen.

Rapporten offentliggjøres i løpet av vinteren. Av andre spesialiteter hvor det trengs en kraftig økning frem mot 2017, kan nevnes: Indremedisin (95 nye spesialister hvert år), generell kirurgi (85 nye spesialister hvert år) og psykiatri (80 nye spesialister hvert år). En relativt kraftig økning er nødvendig innen blant annet: fysikalsk medisin, rehabilitering, medisinsk mikrobiologi, karkirurgi og urologi.

Etterlyser initiativ fra myndighetene

Høyres helsepolitiske talsmann Inge Lønning har i debatten tatt til orde for et lønnshopp for sykehjemsleger på 150 000 kroner for å bedre legedekningen. Frps Harald T. Nesvik, leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, mener det er viktig å se på hele systemet under ett, inkludert dagens ulike finansieringsmodell mellom sykehjem og sykehus.

– For å dekke spesialistmangelen vi står overfor de nærmeste årene, er det viktig med en tung, nasjonal satsing på spesialistutdanningen. Det haster. Legeforeningen gir faglige råd til myndighetene om spesialistutdanning og utviklingsbehov i forhold til endringer i helsetjenesten og fagutvikling. Direktorat og departement har hatt avgjørende myndighet i over 25 år og kan ta initiativ, men det har vært nærmest totalt fraværende.

I Legeforeningen har vi arbeidet med disse spørsmålene i lang tid og konkrete forslag med utgangspunkt i rapporten vil bli overlevert Helsedirektoratet om noen måneder. Vi foreslår å opprette en spesialistutdanning for rus- og avhengighetsmedisin og et eget kompetanseområde for sykehjems- og aldersmedisin. Dessuten ønsker vi å tilpasse utdanningen i generell kirurgi i forhold til akuttsykehusstrukturen. Når det gjelder sykehjemsfeltet er rekrutteringen for dårlig mye på grunn av små muligheter til å danne gode fagmiljøer. Det er også for få legestillinger på sykehjem og lønnen er for lav. Dannelsen av et kompetanseområde vil kunne bidra til å skape en viktig fagutvikling, sier Torunn Janbu, president i Legeforeningen.

Tvang ingen løsning

Det er anslått at det allerede i 2010 vil være behov for dobbelt så mange leger på norske sykehjem. Helse- og omsorgsdepartementets løsning på problemet er å gjøre tjeneste på sykehjem obligatorisk for turnusleger. Legeforeningen stiller seg skeptisk til å bruke tvang for å få bukt med problemet.

– Dette vitner langt på vei om at myndighetene har behov for å vise handlekraft, men det er en uheldig løsning å bruke en gruppe på denne måten. Det vil heller ikke løse problemet, sier Hege Gjessing, leder i Yngre legers forening.

Hun tror forslaget kan gjøre vondt verre, så lenge det er mangel på leger som kan være veiledere på sykehjemmene. I stedet bør myndighetene gjøre det mer attraktivt og interessant for leger å velge sykehjemsmedisin, oppfordrer Gjessing.

Anbefalte artikler