Legen og den rusavhengige

Dagfinn Haarr Om forfatteren
Artikkel

Foto © oliv/Masterfile/SCANPIX

Det er bare et par uker siden vi hygget oss med julenummeret av Tidsskriftet. Dagens forsidebilde gir heller ubehag. Dette bildet minner oss om en gruppe pasienter som fortsatt har langt igjen til en fullverdig helsetjeneste. Dødeligheten er høy blant rusmiddelavhengige. I 2007 var det 244 narkotikarelaterte dødsfall, en økning på 25 % fra året før (1). Den politiske debatten går høylytt og unyansert. Behandlingskjeden for tunge rusmiddelavhengige er langt fra tilfredsstillende, og fastlegens plass i dette arbeidet er fortsatt ikke så klart definert som for andre kronikergrupper. Aasland og medarbeidere bekrefter dette i sin artikkel (2). De konkluderer slik: «Det kan se ut som om politiske og kulturelle mer enn faglige vurderinger bestemmer legenes holdning på dette feltet.» Det er relativt begrenset hva fastlegene har anledning til å gjøre, blant annet er forskrivning av opioider i allmennpraksis utenom legemiddelassistert rehabilitering strengt regulert. Kanskje er det ikke medisinsk indisert med så strenge regler? Kanskje kunne det reddet noen liv dersom allmennlegene hadde litt mer spillerom i sin forskrivning av opioider til opioidavhengige i ventetid på spesialistbehandling eller etter mislykkede forsøk på behandling i spesialisthelsetjenesten? Et norsk materiale har vist at forskrivning i allmennpraksis var forbundet med svært lav dødelighet, lavt sidebruk av opioider og god rehabiliteringseffekt vurdert ut fra økonomisk status (3). Heroin på resept er atter en gang lansert fra politisk hold. Men kanskje en sterkere mobilisering og myndiggjøring av fastlegene er en vel så vellykket strategi, selv om dette er politisk mye mindre oppsiktsvekkende?

Flere rusrelaterte artikler finnes på side 97 – 115

Anbefalte artikler