Prioritering og kvalitet

Anjam Latif Shuja Om forfatteren
Artikkel

Samhandlingsreformen og viktige problemstillinger knyttet til prioritering og kvalitet, ble viet oppmerksomhet under konferansen «Helse i utvikling» i begynnelsen av desember.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering arrangerte konferansen med bred deltakelse fra ulike deler av helsetjenesten.

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen åpnet konferansen med å innlede om at den kommende samhandlingsreformen spesielt vil rette oppmerksomhet mot kommunehelsetjenesten og hindringer som vanskeliggjør samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Han la vekt på at gode samhandlingsrutiner mellom helsepersonell og mellom helsetjenestens ulike nivåer, krever gode elektroniske pasientjournaler. Behovet for oppmerksomhet omkring pasientforebygging som koster samfunnet mindre enn pasientbehandling og som gir bedre helse for befolkningen generelt, ble også omtalt. Helseministeren ga klart utrykk for nødvendigheten av å bremse veksten i spesialisthelsetjenesten for å kunne flytte ressursene over i kommunehelsetjenesten. For å nå målet om å behandle pasienten på det laveste behandlingsnivå, er det behov for å tilføre kommunene flere fastleger eller opprette intermediære avdelinger.

Det var mange gode nasjonale og internasjonale innlegg under konferansen knyttet til prioritering og kvalitet.

Direktør i Helsedirektoratet, Bjørn-Inge Larsen, understreket behovet for en prioriteringsdebatt i det offentlige rom, og pekte på at det som oftest er helsepersonell som i det enkelte tilfellet foretar prioriteringer mens direktør i Statens helsetilsyn, Lars E Hanssen, fremhevet tilsynets rolle med kvalitetsutvikling i tjenesten. Han viste til eksempler der betydningen av «gulrot og pisk» ble nyansert. Han mente at det er nødvendig med «pisk» i de tilfeller der «gulrot» ikke fører frem. Dette gjelder for eksempel i tilfellet med korridorpasienter.

For å forbedre og videreutvikle kvaliteten på tjenestene, er det også viktig med en holdningsendring blant studentene slik at de skal ta et helhetsansvar for helsetjenesten, mente undervisningsdekan Are Holen ved det medisinske fakultetet på NTNU og Gunnar Bovim, administrerende direktør ved St. Olavs hospital. Både fakultetene og sykehusene må arbeide mer bevisst med kultur- og holdningsendringer blant medisinstudentene, mente de.

Anbefalte artikler