Legemangel i fattige land forverrer de globale ulikhetene i tilgang til helsehjelp.
– Dette rammer særlig svake grupper som kvinner, barn og innbyggere i utkantstrøk. Vi ønsker å bidra til diskusjon og bevisstgjøring i foreningen og blant norske leger rundt denne problemstillingen, sier Hilde Engjom, leder av Legeforeningens utvalg for internasjonal helse. Utvalget har utarbeidet et policynotat om migrasjon og legemangel i fattige land.
Utvalget har i sitt mandat å øke kunnskap om helseutfordringer i lavinntektsland blant foreningens medlemmer. En av de store utfordringene verden nå står overfor, er migrasjon av helsepersonell og legemangel i fattige land. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at det totalt er et underskudd på fire millioner helsearbeidere i 57 land. Mangelen på leger og annet helsepersonell svekker grunnleggende og livreddende helsehjelp og er særlig kritisk i mange afrikanske land.
Årsakene til legemangelen i utviklingsland er mange og skyldes blant annet sosiale, politiske og økonomiske faktorer. Manglende investeringer i helsesektoren over lang tid, feilslåtte reformer og økonomiske tiltak i regi av globale bistands- og helseinitiativ har bidratt til dette. Samtidig driver flere høyinntektsland aktiv rekruttering av leger fra mellominntektsland og fra lavinntektsland.
En arbeidsgruppe i WHO utarbeider nå forslag til etiske retningslinjer for slik rekruttering. Det er kartlagt en rekke forhold som fører til at leger flytter fra distrikt til byområder eller velger å reise ut av landet for å arbeide.
– Det er viktig at stabiliserende og rekrutterende faktorer belyses for å finne virksomme tiltak, sier Hilde Engjom. – De fleste leger ønsker å arbeide nær familie og i egen kultur, men på grunn av en rekke faktorer velger de å flytte, sier hun.
I policynotatet fremheves det også at myndigheter og frivillige organisasjoner sammen må bidra til å utvikle en rettferdig, helhetlig og velfungerende helsetjeneste og sikre tilgang på kvalifisert personell. Langsiktig satsing på utdanning, spesialisering og forskning er også svært viktig.
Les policynotatet her: www.legeforeningen.no/?id=137560