Human infeksjon
De første tilfeller av klinisk sykdom hos mennesker forårsaket av denne bakterien ble beskrevet i USA i 1994 (28), mens den i Europa først ble beskrevet i 1997 (Slovenia) (29). Sykdommen human anaplasmose gikk tidligere under navnet human granulocyttær ehrlichiose (11, 12). Det er flere agenser i familien Anaplasmataceae som kan gi sykdom hos mennesker – A phagocytophilum, Ehrlichia chaffeensis og E ewingii (30) – men det er kun førstnevnte agens som er aktuelt i Norge. Her i landet ble sykdommen human anaplasmose første gang rapportert i 1998 (11). Årlig undersøker AS Telelab (Skien) rundt 250 – 300 serumprøver, og i løpet av de siste årene (2005 – 07) er det sju pasienter som har fått diagnosen (Y. Tveten, personlig meddelelse). Så langt er flere tusen tilfeller diagnostisert i USA og over hundre i Europa.
Inkubasjonstiden er vanligvis 7 – 10 dager, og pasientene kan utvikle en akutt uspesifikk febril tilstand med influensaliknende symptomer, slik som stivhet, slapphet, muskelsmerter og hodepine. Andre uttalte symptomer kan være anoreksi, leddsmerter, kvalme, konjunktivitt og tørrhoste (31). I tillegg er flere komplikasjoner registrert, slik som svimmelhet, rabdomyolyse, facialisparese, akutt lungesviktsyndrom og sekundærinfeksjoner (25). Det er imidlertid antatt at de fleste tilfellene av human anaplasmose trolig er selvhelbredende (22).
I akuttfasen er det uspesifikke endringer i hematologiske og kjemiske variabler, slik som leukopeni, trombocytopeni og en økning i akuttfaseproteiner og levertransaminaser. De hematologiske forandringene normaliseres raskt. Eldre, kronisk syke og mennesker med immunsvikt kan imidlertid få alvorligere symptomer som følge av infeksjon med A phagocytophilum (30). I Europa er det ennå ikke rapportert om dødsfall. Derimot er fatale tilfeller registrert i USA, hvor det er antydet en mortalitet på rundt 1 %. Dødsårsaken i disse tilfellene er oftest opportunistiske infeksjoner (32).
Mennesker kan også smittes med flere flåttoverførte agenser samtidig. Nyere undersøkelser tyder på at A phagocytophilum letter spredningen av B burgdorferi i kroppen hos dem som er smittet med begge agenser. Anaplasmosen kan dermed gjøre borreliosen mer alvorlig (33). Undersøkelser fra andre land i Europa indikerer at opptil 30 % av dem som har antistoffer mot A phagocytophilum også er seropositive når det gjelder B burgdorferi (22).
Diagnosen har tidligere vært basert på påvisning av inklusjoner i blodutstryk i den akutte fasen (fig 1). Senere er det imidlertid vanskelig å stille diagnosen ved hjelp av utstryk. Påvisning av mikrobe-DNA baseres da på polymerasekjedereaksjon (PCR) (22). Påvisning av spesifikke antistoffer mot A phagocytophilum ved hjelp av immunofluorescens bekrefter smitte, men en titerverdi kan ikke si noe om hvorvidt infeksjonen er akutt fordi antistoffene kan gjenfinnes flere år etter primærinfeksjonen (7, 34). Påvisning av en firefolds titerstigning kan imidlertid brukes til å stille diagnosen human anaplasmose. Unntaksvis kan dyrking av A phagocytophilum i cellekultur brukes til påvisning av bakterien i perifert blod (35).
Doksysyklin er førstehåndspreparatet når det gjelder behandling. Behandlingen bør vare minst 12 – 14 dager. Doksysyklin er også anbefalt dersom man mistenker at pasienten har en samtidig borreliainfeksjon. I tillegg er det rapportert at rifampicin har god effekt ved human anaplasmose, men dette preparatet bør kun benyttes til pasienter der det er kontraindikasjon mot doksysyklin (30).