Svensk matematiker, forretningsmann og sosietetskjendis

Anton Hauge Om forfatteren
Artikkel

Stubhaug, A.

Med viten og vilje

Gösta Mittag-Leffler (1846 – 1927). 776 s, ill. Oslo: Aschehoug, 2007. Pris NOK 499

ISBN 978-82-03-23493-4

Arild Stubhaug forener gjennom sine studier og sitt forfatterskap på en sjelden måte det som er kalt de to kulturer. Han har studert litteraturvitenskap, religionshistorie og matematikk og utgitt to kritikerroste biografier, om henholdsvis Niels Henrik Abel og Sophus Lie, i tillegg til romaner og diktsamlinger. Hans største verk er allikevel denne biografien om Gösta Mittag-Leffler (1846 – 1927). Det er et dristig prosjekt fordi de fleste av oss formodentlig aldri har hørt om Mittag-Leffler, og fordi vi ikke er matematikere. Stubhaug har løst oppgaven ved det som er blitt et kjennemerke for ham. Det er fortellingen, med blikk for menneskelig atferd, sosialhistorie og hovedpersonens omgangkrets vi presenteres for. Vi blir i uvanlig grad kjent med Mittag-Lefflers ambisjoner, skuffelser og triumfer, hans giftemål, helseproblemer, investeringer, blant annet i norsk vannkraft, og tidens faglige konkurranser om stillinger og publikasjoner. Mittag-Leffler var i 45 år redaktør av Acta Mathematica, et tidsskrift han selv hadde tatt initiativ til, og som fortsatt har et godt faglig omdømme. Han må ha vært en sjarmerende mann som lett kom i kontakt med tidens ledende matematikere, både i Paris, Berlin og Göttingen. Av særlig betydning ble hans faglige kontakt med Karl Weierstrass og Charles Hermite, men også med Paul Painlevé, Henri Poincaré og Georg Cantor.

Mittag-Leffler ble utnevnt til professor i matematikk i Helsingfors 1877, og ble i 1881 den første matematikkprofessor i Stockholm. Hans praktfulle hjem på Djursholmen er nå et senter for matematikk, med årlige internasjonale seminarer. Mittag-Leffler var langt fremme i synet på at kvinner burde likestilles med menn innen kunst og vitenskap. Han skaffet den russiske matematiker Sonja Kovalevsky et professorat i matematikk ved Stockholms Högskola, og hadde vesentlig betydning for at det gikk to nobelpriser til Marie Curie.

Det var vel Harald Grieg som i sin tid påsto at for hver likning som inntas i en bok, halveres antall lesere. Denne risiko har Stubhaug unngått. Vi finner verken likninger eller grafer. Men derved får biografien en slagside. Det burde være mulig å gi en populær fremstilling av Mittag-Lefflers innsats som matematiker, med utvalgte eksempler. Dette stoffet kunne eventuelt ha vært plassert i et appendiks. Hans interesser omfattet eliptiske funksjoner og kjeglesnitt, og han ga flere bidrag til matematisk analyse. Han publiserte arbeider om analytisk geometri, sannsynlighetsanalyse, og generelle teorier om funksjoner. Mittag-Lefflers grafiske «stjerne» burde vi vel fått sett.

Dette er blitt nordisk kulturhistorie med akademiske overtoner fra en tid som er i ferd med å gli ut av erindringen. Det slår meg hvor få aktører det var i akademia på den tiden, også internasjonalt. Det matematiske miljøet i Europa var som en stor klubb hvor de fleste visste om hverandre selv uten elektroniske hjelpemidler. Den svenske utgave av boken har fått en mer spenstig tittel, «Att våga sitt tärningskast» fra et dikt av Verner af Heidenstam. Den norske tittelen «Med viten og vilje» fremstår som ganske likegyldig i sammenlikning. Arild Stubhaug som skriver så bra, burde funnet en tittel med mer sus i.

Anbefalte artikler