Fra ord til handling

Lisbet T. Kongsvik Om forfatteren
Artikkel

– Til nå har det vært ord, nå skal det blir mer handling. Det sa statssekretær Ellen B. Pedersen i Helse- og omsorgsdepartementet da hun innledet om den nye samhandlingsreformen for helsetjenesten på et seminar for tillitsvalgte.

– Vi ønsker innspill fra fagmiljøene, sa statssekretær Ellen B. Pedersen, her flankert av Kirsten Andrea Toft, leder i Nordland legeforening og Svein Aarseth. Foto Tove Myrbakk

Seminaret fant sted i Henningsvær og samlet tillitsvalgte fra Oslo og Nord-Norge. Temaet for statssekretærens innledning var regjeringens tanker om utfordringene som helsetjenesten står overfor.

Fra reparasjon til forebygging

– Hensikten med samhandlingsreformen er å finne systemer som juridisk og økonomisk sikrer samhandling som et gjennomgående handlingsmønster i helsetjenesten. Det er også et mål med reformen å bevege seg fra reparasjon til forebygging. Dette er en oppgradert måte å tenke helse på i samfunnet, og mer penger må tilføres, sa statssekretæren.

Etter hennes innledning, var det anledning til ordskifte. – Jeg er engstelig for folkehelsearbeidet i kommunene. Det som går igjen er at planene ikke samsvarer med det verktøyet man får til å gjennomføre nye planer. Disse kan virke provoserende i forhold til den virkeligheten vi opplever på grasroten, sa Bodil Aasvang Olsen, leder av regionsutvalg Sør-Øst.

– Ved Ullevål universitetssykehus har vi problemer med å overføre pasientene til bydelene. Vi har ingen til å ta i mot pasientene og må ty til kriseløsninger fra dag til dag, sa foretakstillitsvalgt Aasmund Bredeli. – Sykehusene har tidligere hatt ekstra senger som en buffer når kommunehelsetjenesten ikke har klart å stille opp. Nå blir det ekstra trykk på kommunehelsetjenesten, og det må ekstra ressurser inn her. Er det noen plan for tilføring av ressurser til denne omfattende reformen som er planlagt? spurte Bredeli.

Et løft fra ingenting til noe

– Dette første løftet går fra ingenting til noe. Vi må få til et bedre pasientforløp også utenfor sykehusene, og i det første løftet ønsker vi bl.a. å øke antall fagarbeidere i omsorgstjenesten. Det er gitt økte bevilgninger til kommunehelsetjenesten for å møte eldrebølgen. Er det riktig å bygge ut kun sykehjem, når det trengs mer til forebygging? spurte statssekretæren.

– Det må være høy kompetanse i førstelinjen for å lette trykket i annenlinjetjenesten. Det er uforsvarlig med for lav kompetanse i omsorgtjenesten for svært syke pasienter på sykehjem, sa Svein Aarseth, leder i Oslo legeforening. – Kompetansen på sykehjem må være forsvarlig, slik at man kjenner seg trygg på å sende pasientene dit, og standarden for helsepersonell på sykehjem må derfor bedres betydelig. Presset i primærhelsetjenesten og sykehjemsordningen øker, og vi føler at regjeringen med «omsorgsløftet» senker de faglige standardene. Sykehjemmene må ikke bli oppbevaringsanstalter, sa Aarseth.

Ønsker innspill

– Helseministeren er ikke uenig i at kompetansenivået i omsorgstjenesten må opp, kommenterte Ellen B. Pedersen. – Det må gjøres noe med de unødvendige innleggelsene. Det jobbes nå med å samordne nivåene, og det skal komme modeller for bedre prioritering, sa hun. Helseministerens samhandlingsgruppe vil jobbe med slike spørsmål frem til april neste år, fortalte statssekretæren. Hun la til at departementets prosjektgruppe er avhengig av innspill fra fagmiljøene for at den nye reformen skal lykkes. – Jeg oppfordrer derfor Legeforeningen til å komme med innspill til prosjektgruppen eller direkte til meg, avsluttet hun.

Anbefalte artikler