Selvtilfreds kursledelse – sett fra den andre siden

Linda Wüsthoff, Ingrid Havnes, Linn Gjersing, Astrid Willersrud Om forfatterne
Artikkel

Høsten 2007 gjennomførte undertegnede de engelske ph.d.-kursene i forskningsmetode og vitenskapsteori/forskningsetikk ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. 11 av våre medstudenter på kurset ble mistenkt for juks – og frikjent. Prosessen ble kommentert av kurslederne i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2008 (1) og i pressen (2), utspill vi som studenter har reagert på. Selv opplevde vi at kursholderne ikke klarte å formidle de forskningsetiske normene de ønsket å bringe videre.

Det foreligger en norsk (3) og en engelsk (4, 5) versjon av kursene. Disse er svært ulike i form, krav og innhold. Vi etterlyser en samkjøring av den norske og den engelske versjonen av kurset. På det engelske kurset, som vi fulgte, ble det utdelt en «ikke-jukse-erklæring», som måtte leveres inn sammen med kursprøven (6). Denne ble ikke benyttet i den norske versjonen av kurset. Vi mener en slik erklæring må kunne erstattes med god undervisning og en gruppeoppgave over temaet kildehenvisning. Hvilket rasjonale berettiger særtiltak overfor utenlandske ph.d.-studenter? Som begrunnelse for innføring av denne «ikke-jukse-erklæringen» i forbindelse med eksamen skriver kurslederne at «det har vært mange kandidater med ikke-vestlig forskningstradisjon» (1).Vi etterlyser en beskrivelse av hvordan Seksjon for medisinsk etikk vurderer ikke-vestlig forskningstradisjon. Er dette en etisk mindre verdifull tradisjon? Vi opplevde at kurset ble innledet med mistenkeliggjøring og advarsler, uten faglig forankring. I tillegg var kurset preget av en rekke kontrolltiltak og en passiviserende undervisningsform, som la en stor demper på kursdeltakernes engasjement.

Kurslederne skriver i Dagbladet 23.5. 2008 at det som må til for å lære ph.d.-studenter riktig bruk av kildehenvisning, er ytterligere kontrolltiltak: «På lavere grads eksamen følger man kandidatene til toalettbåsen for å sikre at de følger spillereglene. På doktorgradsnivå skulle ikke slik nitidig kontroll være nødvendig. Dessverre er det nok likevel slik» (2). Hva vil kurslederne oppnå med økte kontrolltiltak? Kan etikk læres ved tvang? Vi vil foreslå at kurslederne åpner for dialog fremfor kontroll. Den internasjonale kompetansen blant studentene og deres prosjekter er en gullgruve for faglige diskusjoner i denne sammenheng.

Anbefalte artikler