Oversiktlig, men skjevprioritert innføring i ultralyd mamma

Kathinka D. Kurz Om forfatteren
Artikkel

Dixon, A-M.

Breast ultrasound

How, why and when. 282 s, tab, ill. London: Churchill Livingstone Elsevier, 2007. Pris GBP 37

ISBN 978-0-443-10076-5

Denne læreboken er ifølge flere nettsider i hovedsak skrevet av radiografer for radiografer. Imidlertid kan dette også være noe for leger som ønsker en innføring i ultralyd mamma. Anne-Marie Dixon underviser ved universitetet i Bradford, og flere av medforfatterne arbeider på samme sted. Samtlige forfattere kommer fra Storbritannia, og teksten er dels tilpasset helsevesenet der.

Det er 14 kapitler. Etter innføring og historikk omfatter de første tekniske aspekter og teknisk utstyr. Disse kapitlene er velskrevne. Man dukker ikke for langt ned i tekniske detaljer, men likevel såpass dypt at flere radiologer nok vil lære noe nytt og relevant. Kapitlene om anatomi, normalfunn, systematisk undersøkelse og beskrivelse er relevante og grundige. De som omfatter benigne og maligne funn gir nok et overblikk over de viktigste differensialdiagnosene i mamma, men går lite inn på problemtilfellene. De fleste bildene viser klassiske funn og store oppfyllinger. Det er lite vekt på korrelasjon med kliniske funn, andre bildediagnostiske funn og patologiske funn. I kapitlet om ultralydveiledet minimalt invasiv intervensjon anbefales kun biopsi og ikke finnålsaspirasjonscytologi for utredning av fokale lesjoner, noe som ikke er i samsvar med norsk praksis. I kapitlet om andre bildediagnostiske metoder blir mammografi, MR og scintigrafi ramset opp, men uten å gå inn på rekkefølgen i den diagnostiske kjeden, fallgruver og tilknytningspunkter mellom de forskjellige metodene. Siste kapittel omhandler organisasjon og utdanning av personell for ultralyd mamma.

Breast ultrasound er overkommelig å lese fra perm til perm, både på grunn av relativt beskjeden tykkelse og fordi den er rikt illustrert i mange farger. Formatet er håndterlig, papiret av god kvalitet og prisen forholdsvis lav. Det er flere oversiktlige lister og tabeller, i tillegg til en ordliste. I slutten av hvert kapittel er det en liste med referanser. Mange av disse henviser til andre lærebøker og ikke til originalarbeider. Det største kritikkpunktet er imidlertid at den ikke omhandler ACR BI-RADS-klassifikasjonen, som man ikke kommer utenom når det gjelder litteratur om mammadiagnostikk.

Dette er altså en oversiktlig innføring i ultralyd mamma, estetisk tiltalende og velskrevet. Generelt er det mye vekt på kommunikasjon, arbeidsstilling, prosedyrer, hygiene og utstyr. Dette er relevante temaer, men det blir for lite om primære radiologiske funn og problemstillinger. Det er en grei innføring i ultralyd mamma for leger, men ikke tilstrekkelig som eneste lærebok. For erfarne mammaradiologer og som oppslagsverk egner den seg ikke.

Anbefalte artikler