Ønsker ikke ett felles nødnummer

Bente R. Karlsson Om forfatteren
Artikkel

Legeforeningen er uenig i at 112 innføres som eneste nødnummer, og kan ikke tilråde at nødmeldetjenesten organiseres som en felles tjeneste. Legeforeningen vil også fraråde at antall nødmeldesentraler reduseres betydelig.

I en medisinsk nødsituasjon må pasienter, pårørende eller andre som ringer inn, møte kvalifisert helsepersonell som førstekontakt. Organisering av nødmeldetjenesten må ikke medføre at livreddende behandling blir forsinket, skriver Legeforeningen i brev til statsrådene i Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og politidepartementet og Forsvarsdepartementet. Relevante komiteer på Stortinget og partienes gruppeledere på Stortinget har også mottatt Legeforeningens innspill til stortingsmelding 22 om samfunnssikkerhet (1).Stortingsmeldingens utgangspunkt er håndtering av samfunnsmessige katastrofer og det foreslås å innføre ett felles nødnummer (112) og felles nødmeldesentraler for brann, helse og politi i Norge.

Den foreslåtte organiseringen bryter med fagkyndighetsprinsippet og fjerner publikums rett til direkte kontakt med helsepersonell i en medisinsk nødssituasjon, mener Legeforeningen. Den akuttmedisinske behandlingskjeden – «kjeden som redder liv» – brytes hvis ett av de livsnødvendige leddene flyttes utenfor helsetjenestens kontroll. Tilgjengeligheten til medisinsk kompetanse vil bli redusert, og eventuell videreformidling av nødanrop til helsepersonell vil gi forsinkelser før bistand iverksettes. Økt bruk av utrykningsressurser – for sikkerhets skyld – er sannsynlig.

Det store flertallet av innleggelser i sykehus skjer i dag som øyeblikkelig hjelp. Hvis «portåpnerfunksjonen» i akutte kritiske situasjoner overtas av ikke-helserelatert instans, vil derfor helseforetakene miste et viktig verktøy til å styre og videreutvikle egen virksomhet, mener Legeforeningen.

Dagliglivets medisinske nødsituasjoner må ivaretas

Ivaretakelse av samfunnsmessige katastrofer må ikke medføre at man bryter den akuttmedisinske kjeden, mener Legeforeningen. Det store volumet av vanlige akuttmedisinske henvendelser er ikke ivaretatt i forslaget til ny organisering av nødmeldetjenesten. Legeforeningen understreker at medisinske tilstander som alvorlige ulykker, hjertestans, store blødninger, bevisstløshet osv. må håndteres av helsepersonell. Den første som mottar melding om alvorlig sykdom eller ulykke, må på faglig grunnlag være i stand til å vurdere situasjonen så godt at riktige og tilstrekkelige tiltak kan treffes umiddelbart. Behovet for medisinskfaglig kompetanse hos personell som mottar medisinske nødmeldinger, må ikke undervurderes.

I planleggingen av morgendagens nødmeldetjenester må utgangspunktet være gode løsninger for de vanligste nødsituasjonene – samtidig som man bygger inn strukturer som muliggjør kommunikasjon og koordinert innsats ved større katastrofer, skriver Legeforeningen i brevet.

Forslagene i stortingsmeldingen er i tråd med Fenn-rapportens (Forenkling og Effektivisering av Nødmeldetjenesten) anbefalinger fra april 2004. Da dette utredningsarbeidet ble startet, var alle nødetatene representert i arbeidsgruppen (2). Det viste seg imidlertid etter hvert umulig å oppnå enighet, og Helsedepartementets representanter ble trukket fra utvalget. Rapporten ble deretter ferdigstilt av Justis- og politidepartementet og sendt på bred høring høsten 2004. En rekke høringsinstanser var kritiske til rapporten. Det store flertall av helsetjenesterelaterte høringsinstanser gikk imot ett felles nødnummer, og understreket at pasienter, pårørende og andre innringere må sikres direkte tilgang til helsepersonell i medisinske nødsituasjoner.

Stortingsmeldingen har ingen henvisninger til høringsuttalelsene og tar ikke opp innspillene som kom frem i høringsrunden. Det foreligger ingen utredning av konsekvensene verken for primær- og spesialisthelsetjenesten eller for den enkelte nødetat, og det foreligger ingen risiko- og sårbarhetsanalyse verken mht. innføring av 112 som felles nødnummer eller sammenslåing av sentraler.

Færre sentraler som betjener større geografiske områder gir manglende lokalkunnskap – noe som kan få store konsekvenser ved håndtering av tidskritiske hendelser. Store enheter krever også mer avanserte kommunikasjonssystemer enn vi har i dag, påpeker Legeforeningen.

Anbefalte artikler