Dagliglivets medisinske nødsituasjoner må ivaretas
Ivaretakelse av samfunnsmessige katastrofer må ikke medføre at man bryter den akuttmedisinske kjeden, mener Legeforeningen. Det store volumet av vanlige akuttmedisinske henvendelser er ikke ivaretatt i forslaget til ny organisering av nødmeldetjenesten. Legeforeningen understreker at medisinske tilstander som alvorlige ulykker, hjertestans, store blødninger, bevisstløshet osv. må håndteres av helsepersonell. Den første som mottar melding om alvorlig sykdom eller ulykke, må på faglig grunnlag være i stand til å vurdere situasjonen så godt at riktige og tilstrekkelige tiltak kan treffes umiddelbart. Behovet for medisinskfaglig kompetanse hos personell som mottar medisinske nødmeldinger, må ikke undervurderes.
I planleggingen av morgendagens nødmeldetjenester må utgangspunktet være gode løsninger for de vanligste nødsituasjonene – samtidig som man bygger inn strukturer som muliggjør kommunikasjon og koordinert innsats ved større katastrofer, skriver Legeforeningen i brevet.
Forslagene i stortingsmeldingen er i tråd med Fenn-rapportens (Forenkling og Effektivisering av Nødmeldetjenesten) anbefalinger fra april 2004. Da dette utredningsarbeidet ble startet, var alle nødetatene representert i arbeidsgruppen (2). Det viste seg imidlertid etter hvert umulig å oppnå enighet, og Helsedepartementets representanter ble trukket fra utvalget. Rapporten ble deretter ferdigstilt av Justis- og politidepartementet og sendt på bred høring høsten 2004. En rekke høringsinstanser var kritiske til rapporten. Det store flertall av helsetjenesterelaterte høringsinstanser gikk imot ett felles nødnummer, og understreket at pasienter, pårørende og andre innringere må sikres direkte tilgang til helsepersonell i medisinske nødsituasjoner.
Stortingsmeldingen har ingen henvisninger til høringsuttalelsene og tar ikke opp innspillene som kom frem i høringsrunden. Det foreligger ingen utredning av konsekvensene verken for primær- og spesialisthelsetjenesten eller for den enkelte nødetat, og det foreligger ingen risiko- og sårbarhetsanalyse verken mht. innføring av 112 som felles nødnummer eller sammenslåing av sentraler.
Færre sentraler som betjener større geografiske områder gir manglende lokalkunnskap – noe som kan få store konsekvenser ved håndtering av tidskritiske hendelser. Store enheter krever også mer avanserte kommunikasjonssystemer enn vi har i dag, påpeker Legeforeningen.