Med turboen ute av drift

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Gjennom dikt setter lege Per Martin Linnebo ord på erfaringer, følelser og tanker som følger med det å ha en alvorlig lidelse. Han beskriver symptomer ved Parkinsons sykdom for å øke kunnskapen hos pårørende, engasjerte venner og andre berørte. Svart humor og selvironi er overlevelsesteknikker som er blitt en del av tilværelsen. Her er et lite utvalg fra hans to diktsamlinger Med en uvenn i kroppen og Med en uvenn i kroppen 2 (1, 2).

    Med defekt turbo

    Med defekt turbo

    tilegnet Gerd og Tone

    Tror du ikke jeg vet at

    jeg er blitt langsom

    i alt jeg foretar meg?

    Jo, det vet jeg da godt!

     

    Jeg kan stå der med en

    vrien knapp i mange minutter,

    streve så svetten renner,

    men for den uinnvidde ser det ut

    som sommel, enda jeg jobber

    hardere enn jeg noen gang

    har gjort med en knapp

    mens jeg var frisk.

     

    Jeg vet så utmerket godt at jeg

    kler meg langsomt, spiser

    langsomt, går langsomt, tenker langsomt

    og snakker langsomt.

    Og at det irriterer deg.

     

    For min turbo er ute av drift,

    den lille hjernekjernen

    som kalles den sorte substans

    og som styrer kroppens bevegelser.

     

    Jeg husker godt hvordan jeg fungerte

    med normal turbo, jeg vet hvordan jeg

    skulle ha vært.

    Det plager meg hele dagen,

    uavbrutt!!

    Jeg klarer bare ikke gjøre noe med det.

    Frisk i hodet

    Frisk i hodet

    På handletur forleden

    møtte jeg en venn i døra.

    Begge bar vi tungt,

    så vi satte fra oss børa.

    Han spurte: «Hvordan går det?»

    Jeg svarte: «Takk som spør!

    Rent bortsett i fra Parkinson,

    er mange ting som før.»

    Jeg syntes det var hyggelig

    å si det på den måten,

    for jeg så at store mannen

    var jo helt på gråten.

     

    Så sto vi der og pratet litt

    som gamle venner gjør,

    som møtes mye sjeldnere

    enn det de gjorde før.

    Som avskjedshilsen sier han,

    jeg nektet først å tro det:

    «Du må være glad for

    at du er frisk i hodet!»

     

    Jeg føler jo at hitinntil har jeg  beholdt mitt vett.

    Det var det han ville si han hadde sett.

    Selv om Parkinsons sykdom,

    av alle steder på vår klode,

    sitter nettopp inni hodet.

    Hør på meg!

    Hør på meg!

    Hør på meg! Jeg har noe å si deg!

     

    Jeg snakker ikke like tydelig  som før

    leter etter ord

    og stemmen er ikke så kraftig som den var

    slik at jeg kan ha vansker

    med å komme med i samtalen.

     

    Jeg har noe å si:

    jeg tenker

    og føler

    som før

    men trenger litt tid for å komme i gang

    når jeg vil si noe

    så ikke kjør over meg.

     

    Og vær snill

    legg godviljen til

    for mitt andre språk

    kroppsspråket

    inklusive mimikken

    fungerer heller ikke.

     

    Hør på meg

    så vil jeg fortelle deg noe:

    At livet er verdt å leve!

    Kommentarer  ( 0 )
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler