Om latin i dødsmeldinger

Zuzana von Bail Magnussen Om forfatteren
Artikkel

Språklig slurv bør ikke forekomme.

Dødsmeldinger er et dokument som har rettslig betydning. De brukes f.eks. i arveoppgjør, forsikringsselskaper kan ha behov for utskrift av dødsmeldinger m.m.

I min funksjon som kommuneoverlege må jeg kontrollere alle dødsattester før disse sendes til Dødsårsaksregisteret. Det har slått meg hvor ofte latinske uttrykk brukes feil. Spesielt utsatt er uttrykk for «plutselig død» og «funnet død». Men vi synder også når diagnosene skrives på latin.

Særlig interessante er de salige blandinger av norsk og latin. Ved gjennomgang av dødsmeldinger sendt i april i år har jeg kommet over følgende: mors subitus – mors subitum – cancer sigmoideum – Alzheimers demens – ca prostata cum metastase – lever og vertebra lumbal columna metastase.

Det er en stund siden jeg studerte medisin, men vi hadde da latin som den første eksamen. Så har vi i hvert fall fått med oss at hunkjønnsendinger er -a (mors er hunkjønn – da blir det subita) hankjønn -us og intetkjønn -um. Så bøyer vi i genitiv: cancer sigmoidei, cancer prostatae osv. Dementia mentis ad modum Alzheimer, osv.

Formuleringer som det syndes mest mot er: mors subita – plutselig død og mortuus inventus – funnet død. Har man behov for å presisere, kan uttrykkene utvides: mors subita, non violenta, causa ignota; mortuus inventus, causa ignota.

Jeg er alltid imponert over dødsmeldinger som er oversendt fra utlandet. Latinen i disse meldingene er ofte beundringsverdig god. Vi kommer nok ikke unna latinen vi heller, siden det er et krav at opplysningene i Dødsårsaksregisteret skal kodes i samsvar med den internasjonale statistiske sykdomsklassifikasjonen ICD. Og i den brukes latin.

Anbefalte artikler