Minneord

Bernt Melby, Karsten Vada, Tom-Harald Edna Om forfatterne
Artikkel

Tormod Bjerkeset kom til Innherred sykehus i Levanger som avdelingsoverlege ved Kirurgisk avdeling i 1980, 47 år gammel. Han hadde bak seg bl.a. ni års arbeid ved Haukeland sykehus. Vi skjønte fort at vi hadde fått en meget, meget dyktig kirurg som leder.

Han behersket alle typer kirurgi innenfor mage- og tarmområdet, det meste av lungekirurgi og perifer karkirurgi, i tillegg til skadekirurgi. Vår nye leder sørget for seksjonering og spesialisering ved avdelingen. Operasjonene til Tormod var preget av nøyaktighet, systematikk og en skånsom vevsbehandling. Kirurgisk avdeling ble en populær arbeidsplass for yngre leger som ville utdanne seg til kirurger.

Innen kirurgien hadde Tormod to «hjertebarn». Det ene var behandling av kreft i endetarmen, der vi fikk være tidlig ute med moderne behandling. Den andre hjertesaken var behandling av mellomgulvsbrokk.

Med årene krevde administrasjon mer og mer av hans tid. Dette arbeidet utførte Tormod med samme grundighet og kvalitet som også preget alt det rent kirurgiske arbeidet. Han var en markant leder for kirurgien.

Med Tormod ble forskningen ved avdelingen betydelig styrket. Hans doktorgradsarbeid fra 1988 omhandler kreft i tykktarm og endetarm, et materiale fra Haukeland sykehus.

Gjennom de komiteer, regionale og nasjonale råd Tormod var med i, var han også en verdifull representant for sykehusene utenfor universitetssykehusene. Han gjorde en spesiell innsats i NGICG og i Rectumcancerregisteret.

De siste 4,5 årene før Tormod ble pensjonist, hadde han halv stilling som overlege i klinisk arbeid og halv stilling i forskning og som veileder for medisinstudenter. Han var førsteamanuensis II ved Universitetet i Trondheim.

Også i de 5,5 årene etter at Tormod formelt ble pensjonist, arbeidet han en dag i uken på kirurgisk poliklinikk og med dagkirurgi, til alles glede og tilfredshet. Han har også vært til stor hjelp for yngre kolleger med vitenskapelige arbeider inntil det siste, og vi hadde planer for mer fremover.

Tormod var glad i våre nordtrønderske fjell, og under en skitur søndag 6. april 2008 døde han brått.

På avdelingen sitter vi igjen med et svært savn. I tillegg til hans faglige og vitenskapelige meritter, savner vi hans store menneskelige kvaliteter. Som sjef var han direkte, han for aldri med intrigemakeri eller baksnakkelser.

Vi har mistet en markant personlighet og en av de siste allroundkirurger i Norge. Vi føler stor takknemlighet over alt vi fikk oppleve sammen. Vår medfølelse går til Anne Lise, barna og familien ellers, og vi lyser fred over Tormods minne.

På vegne av kollegene ved Kirurgisk og Ortopedisk avdeling ved Sykehuset Levanger

Anbefalte artikler