Firedobling av nye infeksjonssykdommer siden 1940

Jan H. Dobloug Om forfatteren
Artikkel

Kunnskap om tidligere epidemier gjør det mulig å forutsi og forebygge fremtidige pandemier.

Forskere har analysert 335 utbrudd av infeksjonssykdommer i perioden 1940 – 2004 (1). Antall nye infeksjoner ble firedoblet i denne perioden. Utbruddene var signifikant korrelert til befolkningstetthet, befolkningsvekst, miljøfaktorer og økologiske forhold. 60 % av infeksjonene oppsto hos dyr, hvorav tre firedeler hos ville dyr, f.eks. sarsvirus, Ebola-virus, H5N1-influensavirus. Halvparten av de nye infeksjonene skyldtes bakterier, bl.a. som følge av økende resistens, slik som multiresistent tuberkulose.

På bakgrunn av tidligere utbrudd mener forskerne å kunne identifisere opprinnelsessteder for fremtidige alvorlige infeksjoner: Sørøst-Asia, det indiske subkontinent og Afrika, dvs. tidligere isolerte områder med stort biologisk mangfold som blir befolket i høyt tempo. Antall nye infeksjonssykdommer vil fortsette å øke, og zoonoser vil bli de viktigste og farligste infeksjonene for mennesker. Man har nå et godt grunnlag for å forutsi hvor de nye epidemiene vil oppstå.

– Denne studien viser den økende betydningen av resistente bakterielle infeksjoner og infeksjoner overført fra dyr til mennesket, sier professor Johan N. Bruun ved Universitetet i Tromsø. Økende reisevirksomhet øker risikoen for spredning. Resultatene viser betydning av god beredskap både for effektiv behandling og forebyggende tiltak, slik som vaksineutvikling, vaksinasjon og isoleringsmuligheter for å stoppe spredning.

De infeksjonsmedisinske enheter ved norske regionsykehus må styrkes. Dessuten må antimikrobielle midler ikke misbrukes – dette for å unngå utvikling og spredning av resistente mikrober. Det er også viktig er rike land tar ansvar for å øke levestandarden og utbyggingen av helsevesenet i utviklingsland, sier Bruun.

Anbefalte artikler