Palliasjon i primærhelsetjenesten

Anne Fasting Om forfatteren
Artikkel

Mange kreftpasienter dør i sykehus til tross for ønske om å dø hjemme. I en dansk undersøkelse belyses etterlattes erfaringer fra den palliative omsorgen.

Studien er basert på intervjuer av pårørende til avdøde pasienter. Erfaringene ble delt i tre kategorier. Den første omhandlet fagmiljøets mestring. Fastlegens kunnskap og vilje til å søke eksperthjelp, atferd overfor pasient og pårørende samt kommunikasjonsevner var viktig. Personlig kontakt og hjemmebesøk og å ha en definert kontaktmulighet utenom arbeidstid ble høyt verdsatt. Den andre kategorien gjaldt tverrfaglig samarbeid. Man savnet en klar fordeling av ansvaret og en koordinator, og mangel på lojalitet mellom fagpersoner bidro til usikkerhet. Den tredje kategorien dreide seg om pårørendes rolle. Mange følte seg presset til å fungere som fagpersoner istedenfor å være pårørende, av forfatterne kalt «profesjonalisering». Dette opplevdes som en stor belastning.

– Denne undersøkelsen peker på en utfordring som vi er opptatt av også i Norge, nemlig samarbeidet mellom primærhelsetjenesten og annenlinjetjenesten. Et godt samarbeid gir fastlegen en trygghet som overføres til pasient- og pårørendekontakten, sier Kjell Erik Strømskag, professor i palliativ medisin ved Molde sjukehus.

– Fagmiljøene jobber for å etablere et nettverk knyttet opp mot regionale kompetansesentre og de palliative enhetene. Ansvarsforholdene i den daglige, kliniske virksomheten må avklares og informasjonsflyten sikres. Det legges vekt på fastlegen som koordinator og på tverrfaglig samarbeid for å ivareta pasient og pårørende. Det kan kanskje bidra til å unngå profesjonalisering av de pårørende, sier Strømskag.

Anbefalte artikler