Fosfatbehov ved sultkatastrofer

Andreas Skulberg sr. Om forfatteren
Artikkel

Filmen The Relief of Belsen fra 2007 ble nylig vist på TV2. Den bygger på virkelige hendelser i 1945, der var flere dødsfall blant fangene etter at de hadde fått mat enn det hadde vært før frigivning og mattilførsel. De som hadde sultet, tålte altså ikke maten de fikk. Først da en lege med erfaringer fra India kom til, begynte man med en blanding av skummetmelk, sukker og mineraler – og dette hjalp.

Grunnen til at de sultende tålte mat etter noen tid, er at melk inneholder mye fosfat. Sukker, derimot, er å regne som gift for alle som mangler fosfor. Glukose er vannoppløselig, og må, dersom det skal kunne trenge inn i cellene, gjøres fettløselig. Det oppnås ved en forbindelse med fosfor og et protein. Når glukose slik er kommet inn i cellene, forbrennes den i reaksjon med O₂ og frigjør energi, mens fosfor kan vandre intercellulært igjen. Ved sultkatastrofer, anoreksi, alkoholisme, idrettstrening (overtrening), kronisk obstruktiv lungesykdom og flere andre tilstander, f.eks. slanking og høyt sukkerforbruk, vil fosformengden i blodet være lav, samtidig vil mengden av 2,3 difosfoglyserat (2,3-DPG) være tilsvarende senket. PDG må være til stede for å få frigjort oksygen fra blodcellene. Ved lave fosforverdier vil oksygen ikke frigjøres fra blodcellene. Kun små mengder oksygen kommer inn i cellene, og personen blir «innvendig kvalt». Dette er man klar over i Australia, der anoreksipasienter som innlegges i sykehus får fosfatoppløsninger i flere dager før de får glukose. I Dublin får også alkoholikere fosfatoppløsninger før de får parenteral ernæring. Mengden av fosfat som gis er stor, fordi kroppen har store mangler.

Jeg tok opp dette problemet skriftlig med helsedirektør Lars Hanssen, som anbefalte meg å gå til Røde Kors og Leger Uten Grenser med disse opplysningene. Dette har jeg gjort skriftlig, men noen reaksjon fra dem er ikke kommet. Samme negative erfaringer har jeg fra det norske idrettsmiljøet når jeg tar opp problemet trening og overtrening og fosformangel. Grunnen til dette er sannsynligvis at organisasjonene henvender seg til sine eksperter, som nok mener at dette må være galt – det står i alle lærebøker at fosfat har kroppen nok av. Det er riktig, men fosforet inne i cellene er fredet, lave fosforverdier prøves kompensert med å ta fosfat fra knoklene. Dette tar noe tid.

Ved sultkatastrofer opplever hjelpearbeidere at mennesker dør etter at hjelpen er kommet frem. Da hevdes det gjerne at hjelpen er kommet for sent. Dødsfall vil kunne hindres hvis man er klar over fosfatmangelen og gir fosfat intravenøst før man gir annen ernæring.

Anbefalte artikler