Nyttig oppslagsverk om naturprodukters effekt på laboratorieanalyser

Ludvig N. W. Daae Om forfatteren
Artikkel

Narayanan, S

DS., Young

Effects of herbs and natural products on clinical laboratory tests

303 s. Washington DC: AACC Press, 2007. Pris USD 119

ISBN 978-1-59425-078-1

Dette er det fjerde oppslagsverket i en serie om «Effects on clinical laboratory tests» som American Association for Clinical Chemistry står bak (de tre første handler henholdsvis om effekten av sykdommer, legemidler og preanalytiske faktorer).

Innledningsvis er det seks korte, meget informative og interessante oversiktskapitler om teorier bak og anvendelse av plantebasert medisin. Det hele startet i Kina 2 700 år f.Kr., ideene bredte seg til India et par hundreår senere og til Egypt 550 år f.Kr. I Europa ble plantebasert medisin først systematisk tatt opp av Galen 100 år e.Kr., fulgt av bl.a. Paracelsus i det 16. århundre og av flere kjente vitenskapsmenn i det 19. og 20. århundre. Bruken har økt eksplosivt de siste hundre år, både i Asia, Europa og Amerika. I Japan godkjennes og refunderes «Kampo-medisiner» i dag fra det offentlige helsevesenet. Fra 1978 er visse former for planteterapi godkjent fra legemiddelverket («Commision E») i Tyskland. EU har fått sitt strenge regelverk for fremstilling av legemidler fra planter. (I Norge har Statens legemiddelverk en oversikt over «godkjente» midler, og Bransjerådet for Naturmidler er ytterligere engasjert, anmelderens kommentar).

Store økonomiske interesser er involvert i naturprodukter og helsekosttilskudd; i Amerika var salget av plantebaserte produkter allerede i 2000 på mer enn 4 billioner dollar; i Japan på 3 billioner. I vårt land går det nå vel knapt en dag uten at vi ser reklame for slike produkter i aviser eller får tilbud i posten. Betyr så utstrakt bruk av plante- og naturprodukter noe for kliniske laboratorietester?

Svaret er ja, og begrunnelse finnes i oppslagsverkets hoveddeler: 104 sider listet opp alfabetisk etter laboratorieanalyser i serum, og 90 sider «krysspeiling» med plantene og naturproduktene angitt alfabetisk. Alt stoffet er fra publiserte kasuistikker, med referanser i sluttkapitlet. For hver analyse er det angitt om effekten fører til lavt prøveresultatet, ikke har noen effekt eller bare liten effekt, eller fører til høyt resultat. Det er videre angitt om effektene er fysiologiske eller analytiske. I langt de fleste tilfellene dreier det seg om fysiologiske effekter av substansene. Der virkemåten er kjent, er denne angitt. Ofte kommer effekten fra samme mekanismer som også forstyrrer ordinær legemiddelmedikasjon, f.eks. endring i cytokromaktivitet. Det er en kompliserende faktor at mange av naturproduktene er sammensatt av et betydelig antall (av og til > 10) ulike substanser; styrken er gjerne avhengig av voksestedet for plantene, og kan dessuten variere fra produksjon til produksjon av samme preparat.

En av de mest undersøkte analysene er INR, internasjonal normalisert ratio, for måling av koagulasjonsvirksomhet ved warfarinbehandling (Marevan). Her senkes effekten betydelig ved bruk av ginseng, noni, soyamelk og johannesurt. Økning av INR ev. til livstruende tilstand er observert ved bruk av black cohosh, danshen, dong quai, go-qi-zi, hvitløk, ingefær, kamomille, kava kava, bukketorn (Lycium barbarum L), papaya, quilinggao og bidronninggelé (royal jelly).

Den omtalte teoretiske bakgrunnen for bruk av planter og naturprodukter er interessant, men finnes nok også i annen litteratur. Den oppdaterte, samlede fremstillingen av mange av disse planteproduktenes effekter på kliniske laboratorieanalyser er imidlertid, så langt anmelderen vet, enestående. Boken er derfor av interesse som oppslagsverk for så vel klinikere som laboratorieleger. Ved «uforklarlige» analyseresultater eller terapisvikt bør pasientene spørres om de benytter naturprodukter.

Anbefalte artikler