Sykmelder etter diagnose

Cecilie Bakken Om forfatteren
Artikkel

– I Sverige har man regler for hvor lenge legen skal sykmelde etter diagnoser, og så må legen begrunne det hvis man skal forlenge.

Overlege Anne Pernille Schjønsby (t.h) orienterte om forskjeller i gynekologenes sykmeldingspraksis etter inngrep. T.v. Anna Marie Ellstrøm Engh i kurskomiteen og Rolf Kirschner, leder i Norsk gynekologisk forening. Foto Cecilie Bakken

Det fortalte overlege Folke Flam ved Sabbatsberg og St. Görans sjukhus i Stockholm da Norsk gynekologisk forening debatterte «sykmelding – ulik praksis blant norske gynekologer?» på vårmøtet nylig. Flam fortalte at svenske leger var takknemlige for at de hadde et slikt regelverk å støtte seg til, og fikk flere nikk fra salen. På vårmøtet la overlege Anne Pernille Schjønsby ved Akershus universitetssykehus og Sykehuset Innlandet divisjon Hamar-Elverum frem upubliserte tall fra en undersøkelse blant norske gynekologer om hvor lenge de ville sykmelde en pasient etter forskjellige inngrep. Resultatet viste at selv om mange samlet seg rundt et visst antall uker, var det også en god del som gjorde andre bedømninger.

– Norsk gynekologisk forenings veiledere har i en del tilfeller anslag på periode, men ingen kunnskapsbaserte, sa hun.

Et kostnadsspørsmål

En i salen nevnte problemet med at noen leger kunne jobbe ut fra en for lang sykmeldingsperiode, noe som gikk ut over det pasienten egentlig trengte. Det ble også et kostnadsspørsmål for samfunnet.

– Hvis pasienten er forespeilet åtte ukers sykmelding, men egentlig er klar til å jobbe tidligere, så blir det jo til at vedkommende blir hjemme hele denne perioden. Ofte har også arbeidsgiver skaffet vikar for det tidsrommet, sa én.

– Man bør ved preoperativ samtale nevne at NAV tar utgangspunkt i gradert sykmelding, og oppfordre pasienten til å snakke med arbeidsgiver og fastlege om tilrettelegging, sa en annen.

Gynekologene fremsto heller ikke som noen samlet gruppe i undersøkelsen når det gjaldt hvilke råd de ville gi pasienter – om de for eksempel lurte på hvor lenge de måtte avstå fra løft, og hvor tungt de kunne løfte.

– Det ville vært greit å ha enhetlige råd på slikt, selv om det ikke er evidensbasert, sa Rolf Kirschner, leder i Norsk gynekologisk forening.

Pasienten bestemmer

Pål Gulbrandsen ved Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning, Akershus universitetssykehus refererte en annen undersøkelse blant allmennleger som han hadde utført i regi av Legeforeningens forskningsinstitutt (1). Mange av legene mente at det er pasienten som i praksis bestemmer hvor lenge sykmeldingsperioden varer.

– To grupper allmennleger med samme sosialpolitiske grunnholdning hadde svært ulik opplevelse av sykmeldingsoppgaven. Noen opplevde det som en byrde. Disse hadde også mindre faglig selvtillit generelt, mens andre syntes det var uproblematisk å ta avgjørelser om sykmeldinger, sa han.

I anledning vårmøtet hadde Gulbrandsen sett på gynekologenes svar i undersøkelsen. Han fant at gynekologer generelt oppfatter sykmeldingsarbeid som mindre utfordrende enn det allmennleger gjør.

Anbefalte artikler