100 tillitsvalgte på fagpolitisk konferanse

Ellen Juul Andersen Om forfatteren
Artikkel

Økonomiske rammer kontra faglighet, ledelse og etikk, legerollen sett utenfra, hvordan samhandle bedre og Legeforeningens egen organisasjon var blant temaene som tillitsvalgte fra Midt-Norge drøftet.

Regionsutvalg Midt-Norge. Fra v. Torfinn Granlund, Nils Håvard Dal, Kai Grimstad, Helge Bjørnstad Pettersen, Jon Helle, Kjell Midelfart, Ottar Grimstad og Randulf Søberg. Sittende foran Tore Meisingset. Foto Ellen Juul Andersen

– Vår hensikt er å samle tillitsvalgte fra forskjellige yrkesforeninger, organisasjonsledd og helsetjenestenivåer for å skape gjensidig forståelse og kunnskap om hverandres situasjon. Dette, kombinert med en grunnleggende tillitsvalgtopplæring, har vi erfaring for er en god oppskrift for et godt kursresultat, sa Kjetil Espenes i kurskomiteen.

Økonomiske temaer preget første dag. Kolbjørn Almlid, styreleder i Helse Midt-Norge RHF, snakket om økonomiske rammer kontra faglighet. – Vi er nå kommet fra reformfasen til en mer avklart situasjon. Det gir sårbarhet når en reform varer så lenge. Den ble ikke helt fullført, særlig gjelder dette kapitalsiden, og vi har fortsatt økonomiske problemer, sa han.

Almlid trakk frem at det i Midt-Norge er 640 000 aksjonærer i helseforetakene. – Aksjonærene skal man ta godt vare på, de har rettigheter, ikke bare som følge av lover og forskrifter, men også etisk som eiere. Hvis du ikke klarer å gjøre alle fornøyde, må du bestemme deg for hvilket fornøydhetsnivå man skal legge seg på, sa han. – Som helsetilbyder skal man stille krav til profesjonene og de beslutningsdyktige myndigheter, være ærlig og ærbødig, sa Almlid og understreket at dette gjelder i alle sammenhenger. Et av Almlids credoer var at det er uansvarlig å redusere eller forandre en situasjon for raskt.

Han trakk frem at Helse-Norge burde ha bedre verktøy for god omstilling. – Vi har jobbet med dette i omstillingen av St. Olavs Hospital, sa han og understreket at omstilling handler om forandring for å få bedre løsninger. – Jobben består i stor grad også av motivasjonsarbeid, sa han.

Almlids ønske er bedre samhandling. – Fjern skillene i administrasjonen av og grensene mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette må løses før eldrebølgen slår inn, sa han og viste også til Legeforeningens mange innspill på dette temaet. Han hadde klar tale da han sa til forsamlingen at det må bli slutt på sutringen om penger. Kom over på temaer som faglighet og kvalitet, sa han. Hans utfordring til Legeforeningen er at foreningen løfter frem geriatri, kronikere, rehabilitering og rusomsorg. – Gjør foreningen det, vil rekrutteringen øke til disse fagfeltene, mente Almlid.

Legeforeningens organisasjon

Generalsekretær Terje Vigen orienterte om Legeforeningens organisasjon og oppgaver. Han svarte benektende på et spørsmål om sekretariatet og den sentrale politiske ledelse er for tungt Oslo-dominert. Det er slett ikke mitt inntrykk, sa han og trakk frem at det er flere saker fra distriktene som nå sendes inn og blir vurdert sentralt. – Henvender medlemmer seg sentralt blir de fleste bedt om å kontakte tillitsvalgte lokalt når det synes mest relevant; både for å venne medlemmene til å gå tjenestevei og for å øke kompetansen til de tillitsvalgte.

Legeforeningens rolle

President Torunn Janbu sa at omstillinger er en del av arbeidslivet. – Endrings- og utviklingsvilje er en viktig egenskap hos ansatte og arbeidsgiverne må sørge for gode og opplyste prosesser. Endringene må ha tydelige, forståelige og forankrede mål og føre til de tilsiktede resultater, sa presidenten. – Legen skal være den viktigste premissleverandøren for utvikling av helsetjenesten. Leger er kanskje mer enn andre vant til at faget er i kontinuerlig utvikling. Foreningen vil bidra på det politiske plan til utvikling av helsetjenesten, vi vil bidra til å legge til rette gjennom utvikling av rammevilkår og vi vil bistå tillitsvalgte og medlemmer gjennom opplæringstiltak og veiledning. Omstillinger skaper muligheter for påvirkning, sa presidenten.

Høringsarbeidet i Legeforeningen

Noen av de tillitsvalgte tok opp at de syntes Legeforeningens uttalelse til Magnussen-utvalget ikke var fullt ut tilfredstillende (1). Presidenten sa at det var flott at hun fikk denne anledningen til å kommentere dette. Hun presiserte at det er ikke sentralstyret som helt på egen hånd har avgitt høringssvaret, men at det er avgitt på vegne av hele Legeforeningen – etter en vanlig høringsprosess i organisasjonsleddene. Når det kommer saker til høring, så sendes disse ut elektronisk til organisasjonsleddene. Sekretariatet sammenfatter svarene og utarbeider et saksframlegg til sentralstyret, sa Janbu. Hun trakk frem at foreningen har tre valg når det gjelder høringer. Man kan velge å la være å svare, eller sekretariatet kan lage et utkast til høringsvar basert på innspillene fra organisasjonsleddene. Den tredje måten er at sentralstyret uten høringsrunde sier hva sentralstyret mener, men det er jo udemokratisk, sa Janbu.

Tillitsvalgte ga uttrykk for at de oppfattet at Legeforeningens høringssvar har et dobbelt budskap. Noen leser det de vil ut fra Legeforeningens høringsuttalelse som er noe vag i formen, mens andre bare har lest pressemeldingen som mer klart fremholder at Magnussenutvalgets forslag bør utsettes til det er foretatt nye utredninger, sa Jon Helle.

Anbefalte artikler