Kostbare laboratorier?

Peter Kierulf, Laila Fure, Sverre Landaas Om forfatterne
Artikkel

Laboratorieundersøkelse ved Ullevål universitetssykehus. Foto Bjørn Sigurdsøn/SCANPIX

Moderne, høyteknologiske analysemaskiner for blodprøver har stor analysekapasitet og stort repertoar. Pålitelige svar krever stor nøyaktighet og stor kompetanse i så vel analyseprosessen som i pre- og postanalytiske feilkilder. Kvalitet koster, unøyaktighet er dyrt.

Bruk av laboratorieundersøkelser øker med 5 – 10 % per år i hele den vestlige verden. Dette er å forvente, ettersom tilbudet av nye analyser øker og analysene blir mer sofistikerte og informative. Kravene til hurtig diagnostisk utredning stiger dessuten i det moderne helsevesen. Fordi det kreves raske pasientforløp må klinikerne hurtig få en oversikt over situasjonen – og helst ikke overse noe. Til tross for dette utgjør utgiftene til laboratoriene ikke mer enn 3 – 5 % av sykehusenes kostnader. Hvorvidt da analysebruken er økonomisk forsvarlig, blir et komplisert regnestykke. Viktigst er antakelig ikke selve laboratoriekostnadene, men at riktige undersøkelser rekvireres og at disse tolkes korrekt. Dette har store konsekvenser for hele pasientforløpet.

Som spin off-effekt av bl.a. genteknologi vil det fremover komme mange nye (og dyre) analyser. Da er det viktig at man har mekanismer for å ta i bruk de viktigste testene, mens de med udokumentert nytteffekt ikke får lov til å belaste helsebudsjettene.

Frekvens og type av rekvirerte prøver viser til dels betydelige geografiske forskjeller. Det kan derfor være berettiget å se nærmere på bruk og nytteverdi av laboratorieundersøkelser. Dette kan du lese mer om på side 809, 810, 814 og 840.

Anbefalte artikler