KLP-pensjon for ansatt hjelpepersonell

Trond Teisberg, Lars Duvaland Om forfatterne
Artikkel

Legeforeningen arbeider med å avhjelpe de urimelige utslag av endring av reguleringspremie i KLP. Endringene rammer leger med hjelpepersonell med pensjonsordning i KLP.

Flere av disse legene har mottatt krav om økt innbetaling som følge av at premissene for G-regulering av faktiske og oppsatte pensjonsforpliktelser er endret. Legeforeningen har derfor, sammen med flere arbeidsgiverforeninger sendt et brev til Finansdepartementet med krav om endringer.

Foreningen har deltatt i et utrednings- og informasjonsarbeid sammen med KLP, KS-bedrift, Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) og Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA). Utgangspunktet for arbeidet var en felles forståelse av et problem som er betydelig i forhold til personellkostnader i små «semi-offentlige» virksomheter, dvs. private virksomheter som har offentlige pensjonsordninger for sine ansatte fordi de tidligere var offentlig finansiert og driftet. Dette er særlig aktuelt for fastleger som har privatisert tidligere kommunale legekontor, herunder overtatt hjelpepersonell.

Urimelige konsekvenser

Alle med pensjonsrettigheter i en offentlig pensjonsordning har krav på å få disse rettighetene oppjustert i takt med regulering av trygdens grunnbeløp, den såkalte G-reguleringen. Situasjonen var tidligere slik at virksomhetene ikke var enkeltvis ansvarlige for denne ekstrakostnaden. Dessuten ble ansvaret for reguleringskostnaden utjevnet og overført til resterende virksomheter innenfor ordningen når enkeltvirksomheter trådte ut av ordningen, for eksempel når en fastlege pensjonerte seg. Situasjonen er nå endret på en slik måte at virksomhetene i større grad – og på permanent basis -holdes enkeltvis ansvarlig i forhold til akkumulerte forpliktelser.

To hovedfaktorer bidrar til at belastningen for små virksomheter er vesentlig forverret. Den ene er at regler for utjevning av reguleringskostnadene i pensjonsordningenes kundefellesskap har skapt en annen økonomisk ansvarsfordeling mellom virksomheter med ulik personellsammensetning og -historikk. Regelendringen har sin bakgrunn i at kommunal tjenestepensjon ble lovregulert per 1.1. 2004, og innebærer konkret at reguleringskostnaden fra å bli beregnet av pensjonsgrunnlaget (den til enhver tid gjeldende lønnsmasse) nå skulle beregnes av de akkumulerte forpliktelsene som utgjør premiereserven.

Den andre faktoren er markedsmessige forhold. Lavere avkastning av pensjonsordningenes finansplasseringer har bidratt til at virksomhetene må forestå større innbetalinger.

Problemstillingen skyldes altså i første rekke en konkret lovendring som har hatt uforutsette effekter. Flere arbeidsgivere er derfor blitt påført forpliktelser man ikke hadde forutsetninger for å overskue.

Legeforeningen arbeider nå videre med de problemstillingene som denne saken reiser. Et av de viktigste spørsmål er i hvilken grad forhold som endring av organisasjonsform kan begrense det personlige ansvaret. Inntil videre anbefales det at leger ikke inngår nye avtaler som innebærer KLP-pensjon for egne ansatte.

Anbefalte artikler