()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Som historiker har det vært svært givende å oppleve prosessen rundt publisering av en artikkel i Tidsskriftet. Den har gjort arbeidet med teksten om «et tiaarigt Svangerskab» til noe ganske annet enn historikerens vanligvis ensomme arbeid. Dessuten bidrar de etterfølgende reaksjonene til å utdype forståelsen av tverrfaglighetens problematikk.

    Min hensikt har ikke vært å skape sensasjon, men å se nærmere på et bestemt sykdomstilfelle som i sin tid vakte forbauselse. Hva slags forestillinger gjorde man seg dengang om uvanlige medisinske hendelser? Hvordan ble de behandlet – både i medisinsk og overført betydning?

    I de to innleggene om artikkelen hevdes det at sykdomsforløpet, slik det presenteres i kildene, trolig beskriver en langt vanligere tilstand, dermoidcyste eller teratom, enn den sjeldne tilstanden litopedion. Frekvensen av tilfeller er imidlertid ikke avgjørende for diagnostiseringen av det enkelte. En sebra omgitt av hester er likefullt en sebra. Og skal man forholde seg til denne argumentasjonen, må man også ta i betraktning hvor ofte dermoide cyster ledsages av amenoré, som ikke nødvendigvis var det eneste graviditetssymptomet Randi Jonsdatter opplevde. Det kan vi ikke vite. Hertil kommer en viss kildemessig usikkerhet knyttet til antallet tenner.

    Argumentasjonen i innleggene er likevel overbevisende, og man må slutte at kildene ikke gir tilstrekkelig grunnlag for definitivt å hevde det ene fremfor det andre. Når jeg har valgt å betrakte dette som et tilfelle av steinbarn, skyldes det at kildene selv ikke ga rimelig grunn til å betvile at seksbarnsmoren av erfaring selv kunne avgjøre om hun var «frugtsommelig». Om jeg leser innleggene riktig, er det avgjørende diagnostiske spørsmålet hvorvidt Randi Jonsdatter faktisk var gravid, eller om en dermoidcyste ble oppfattet som en graviditet. Ved å stille dette spørsmålet supplerer medisinen historien og introduserer nye opplysninger av betydning for kildekritikken.

    Spørsmålet om Randi Jonsdatter er et tilfelle der medisinsk diagnostikk og historisk metode møtes og utfordrer hverandre. Historisk sett er det av underordnet betydning om vi har å gjøre med et steinbarn eller en cyste. Personene i dette dramaet var i egne øyne vitner til «et tiaarigt Svangerskab»; endog til en bustein. Fra et medisinsk-diagnostisk ståsted er spørsmålet derimot avgjørende, men pga. kildenes beskaffenhet må Randi Jonsdatters diagnose foreløbig forbli et åpent spørsmål. Tilfellet viser likevel hvordan forskjeller i fagforståelse og metode i møte med hverandre kan peke på nye problemer så vel som nye løsninger og dermed skape et mer nyansert bilde av virkeligheten.

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media