Frisk debatt om allmennmedisinens fremtid

Anne Winsnes Rødland Om forfatteren
Artikkel

Nylig diskuterte rundt 120 engasjerte allmennpraktikere fastlegeordningen og veivalg for allmennmedisinen på et møte i Oslo.

Det ble en nyttig og engasjerende debatt om allmennmedisin i Legenes hus, i Oslo. Her er møteleder og innledere sammen med lederne av prosjektets styringsgruppe og prosjektgruppe. Foran fra venstre: Steinar Hunskår, Irene Hetlevik, Hans Kristian Bakke, Janecke Thesen, Edvin Schei, Trond Egil Hansen, Kjell Maartmann-Moe, Hans Høvik, Gisle Roksund og Jan Emil Kristoffersen. Foto Anne Winsnes Rødland

Tirsdag 22. januar hadde Allmennlegeforeningen og Norsk forening for allmennmedisin invitert til åpent møte og idédugnad om prosjekt Allmennmedisin 2020. Prosjektet er et større utredningsarbeid om allmennmedisinens innhold og rammevilkår for utøvelse av faget. Målet er å presentere en rapport som anviser tydelige veivalg for allmennmedisinen for landsstyret i 2009.

– Møtet ga oss mange gode innspill til prosjektarbeidet, sa en fornøyd Jan Emil Kristoffersen etterpå. Kristoffersen er leder for Allmennlegeforeningen og leder prosjektets styringsgruppe. Leder av Norsk forening for allmennmedisin, Gisle Roksund, er nestleder i styringsgruppen.

– Vi fikk god drahjelp til å utdype forståelsen av dagens situasjon i allmennhelsetjenesten. I tillegg fikk vi nyttige innspill til hvor veien bør gå videre, slik at vi kan møte fremtidens utfordringer, fortalte Kristoffersen.

Trenger videreutvikling

Han presiserte at forsamlingen virket enige om at fastlegeordningen i utgangspunktet er en suksess.

– Prosjektet setter ikke spørsmålstegn ved selve ordningen, som er den beste vi har hatt så langt. Både legedekning, tilgjengelighet, kontinuitet og effektivitet er blitt bedre. Derfor må vi bygge videre på dagens ordning. Vi må se på utviklingspotensiale og utviklingsbehov, understreket lederen for Allmennlegeforeningen.

Rekruttering

På møtet hersket det bred enighet om at det er nødvendig å se på strukturen for utdanning av nye allmennleger. Det må også legges bedre til rette for at nye allmennlegehjemler kan etableres.

For eksempel ytret Olav Thorsen fra Stavanger et forslag om at de som starter med allmennpraksis ikke skal behøve å begynne med null-liste. I stedet burde det vært en modell for oppstartstilskudd tilsvarende en viss listelengde.

– Altfor få turnusleger går i dag over i stilling som fastlege, og det må de økonomiske rammene ta en del av skylden for, påpekte Thorsen.

Det ble også hevdet at terskelen for å begynne med allmennpraksis er spesielt stor for nyutdannede kvinner. Det ble påpekt at den økonomiske byrden ved å kjøpe seg inn i en liste, kan virke enda større hvis en har svangerskapspermisjoner i sikte. Bente Bjørnhaug Pedersen fra Hamar understreket at dette nok heller var en psykologisk enn en reell byrde. Hun som kvinne og fastlege ønsket ikke å være ansatt på fast lønn, og hun syntes kostnadene ved å kjøpe en hjemmel er svært rimelige.

Omfattende debatt

I tillegg til forholdene rundt rekruttering og utdanning, ble det diskutert alt fra arbeidsforhold til ventetider, samhandling og dialog med kommuneledelse og spesialisthelsetjeneste.

Irene Hetlevik understreket at kunnskapsdebatten ikke må forsvinne i debatten om rammevilkårene rundt fastlegeordningen. Hun vektla at det må videreutvikles gyldig kunnskap for allmennmedisinen, en kunnskap som bare i begrenset grad kan importeres fra sykehusmedisinen. Forskningsbehovet er derfor meget stort.

Hetlevik var en av allmennmedisinerne som innledet debatten. De andre innlederne var Steinar Hunskår, Kjell Maartmann-Moe, Janecke Thesen, Hans Høvik og Hans Kristian Bakke. De tok for seg rammene rundt faget, ledelse og samhandling, kvalitet i det daglige arbeidet, fremtidens spesialistutdanning og hvordan en skal manøvrere i store endringsprosesser. Debatten ble ledet av Edvin Schei.

Anbefalte artikler