Frustrasjon over legers arbeids- og avtalesituasjon

Cecilie Bakken Om forfatteren
Artikkel

– Det er stor frustrasjon over arbeidssituasjonen ved St. Olavs Hospital, sa de tillitsvalgte på et allmøte der Legeforeningens president, forhandlingsdirektør og lederne i Overlegeforeningen og Yngre legers forening var til stede.

– Det er manglende optimisme, man beveger seg fra dag til dag og gruer seg litt for det som kommer. Lojaliteten til pasientene er stor, men spørsmålet nå er om frustrasjonen blir så stor at det kan gå ut over denne lojaliteten? sier foretakstillitsvalgt Randulf Søberg ved St. Olavs Hospital.

Trondheimslegene møtte i stort antall opp på allmøtet. Nærmere 300 leger var innom, og engasjementet var stort. Torunn Janbu, president i Legeforeningen, Anne Kjersti Befring, forhandlingsdirektør, Arne Refsum, leder i Overlegeforeningen (Of) og Hege Gjessing, leder i Yngre legers forening (Ylf) fikk høre om leger som ville snu en negativ utvikling.

– Vi arbeider kontinuerlig med å løse de mange utfordringer vi har med forhandlingene i sykehussektoren. Historien siden 2002 viser at det er vanskelig å få til gode prosesser sentralt, noe vi ikke opplever i andre forhandlingssektorer, sa Torunn Janbu. Hun sa at dette også gjenspeiles i et dårlig grunnlag for gode lokale forhandlinger og omstillingsprosesser i sykehusene.

– Vi forventer at de regionale helseforetakene nå tar ansvar for at vi sammen kan få et forhandlingssystem som er bedre tilpasset sykehusenes behov. Legeforeningen etterlyser en sentral motpart som har kompetanse om sykehussektoren og er løsningsorientert. Dette handler ikke om et valg mellom sentrale eller lokale forhandlinger, sa presidenten.

Avsporinger

Hun sa til de fremmøtte at forhandlingene i sykehussektoren preges av avsporinger fra det som er de reelle utfordringene i sykehusene. Tiden går med til forhandlinger om forhandlingssystemet og modellene.

– Motparten ønsker at forhandlingssystemet og avtalekonstruksjonen skal være den samme i sykehus som f.eks. for teater, bussselskaper og banker. Motpartens mangel på fleksibilitet mht. å lage avtaler låser prosessene, avgrenser handlingsrommet og mulighetene for å finne løsninger, sa hun.

Janbu påpekte at manglende fleksibilitet fungerer som et effektivt hinder f.eks. for å lage gode kjøreregler for omstillingsprosesser og vurdere hvordan man skal benytte legers arbeidstid.

– Viktige sentrale tema for å utvikle helsetjenesten i sykehusene bl.a. er nasjonalt kvalitetsarbeid, pasientsikkerhetsarbeid, effektivitet /god logistikk og gjennomføring av ønsket prioritering. Legeforeningen etterlyser en sentral motpart med kompetanse og løsningsvilje. Det vil gi oss en helt annen mulighet til å bidra, fortalte presidenten.

Foretakstillitsvalgt Søberg sa at de ansatte snakker mye om at overlegene og de yngre legene skal stå sammen og støtte hverandre.

– Legeforeningen sentralt og tillitsvalgtapparatet lokalt fikk vite at de i den kommende tid har medlemsmassen i ryggen, sier han.

«Lus på en tjærekost»

Søberg sier at stå-på-viljen og innsatsen medlemmene har demonstrert gjennom et vanskelig år med nedskjæringer og omorganiseringer, blir neglisjert når de kommer til forhandlingsbordet.

– Jeg kan knapt kalle de møtene vi har, som forhandlinger, og registrerer at administrasjonen på sykehuset meldte til St. Olavs’ styre at legeoppgjøret ble billigere enn antatt, sier han.

Søberg uttaler frustrert at administrasjonen på sykehuset ter seg som en «lus på en tjærekost» i forhold til saker de tillitsvalgte reiser.

– Det er uforståelig at sykehuset ennå ikke har ryddet opp etter de lokale forhandlingene i 2005. Hvordan kan de ønske lokale forhandlinger når de ikke opptrer som om det er forhandlinger, sier Søberg.

Den tillitsvalgte er også opptatt av faget.

– Faget har stått helt i skyggen i løpet av dette økonomiske unntaksåret. Jeg håper vi nå kan snakke fag igjen, sier Søberg.

Legene ved sykehuset diskuterer nå hvordan de skal ivareta faglig fordypning og utvikling, ta vare på kollegaer og seg selv, og at de ikke forstrekker seg for produksjonens og økonomiens skyld.

– Så er det all den ubetalte overtiden som gjøres av både yngre leger og overleger. Det ble oppfordret sterkt til at denne overtiden blir registrert, forteller Søberg.

Anbefalte artikler