Les mer om ...

Atomvåpen – også en legesak

Leger må engasjere seg i kampen mot de store globale trusler mot sykdom og uhelse: fattigdom, miljøødeleggelser og atomkrig.

Men makter vi å ta inn over oss faren for en atomkrig? Lærer vi leger nok om fredsarbeid? Spørsmålene stilles av foreningen Norske leger mot atomvåpen, som ble stiftet for 25 år siden. Tsjernobyl-ulykken i 1986 illustrerer de store medisinske konsekvenser kjernefysiske katastrofer har for oss alle.

Pasienten Jorden

Leger og atomvåpen

Atomkrig – makter vi å tenke på det utenkelige?

Lærer leger nok om fredsarbeid?

Den ultimate forebygging – leger mot atomvåpen

Medisinske konsekvenser av Tsjernobyl-ulykken

Fastleger, kvinner og legevakt

Kvinnelige fastleger har flere kvinner på sine pasientlister enn sine mannlige kolleger. Denne overandelen har økt i årene etter 2001, da fastlegeordningen ble innført. Er dette en ønskelig utvikling?

Bare halvparten av fastlegene deltar fullt i legevakt, og svært få leger ønsker å fortsette med legevakt etter fylte 55 år. Dette viser en spørreskjemaundersøkelse blant landets fastleger. Interkommunale vaktordninger økte ikke vaktdeltakelsen.

Pasientlister hos kvinnelige og mannlige fastleger

Fastlegenes deltakelse i legevakt

Spermieuthenting og genetisk diagnostikk

Ved azoospermi – sæd uten spermier – kan man hente ut spermier fra en testikkelbiopsi og injisere dem intracytoplasmatisk i partnerens egg in vitro. Metoden gir håp for mange infertile par, men kan tenkes å gi økt risiko for medfødte misdannelser. Også en annen prosedyre ved assistert befruktning, genetisk diagnostikk av befruktet egg før innsetting i uterus, reiser vanskelige etiske og medisinske problemstillinger.

Når sæden mangler spermier

Spermieuthenting fra testikkel for assistert befruktning ved azoospermi

Preimplantatorisk genetisk diagnostikk

Spermier og genetikk

Demens og Parkinsons sykdom

Demens ved Parkinsons sykdom er vanligere enn tidligere antatt og gir økt risiko for død og annen sykdom. Denne type demens kjennetegnes av sviktende evne til planlegging og håndtering av informasjon, såkalt eksekutiv svikt, og skiller seg slik fra demens ved Alzheimers sykdom, som er preget av innlæringssvikt.

Demens og Parkinsons sykdom

Demens ved Parkinsons sykdom

Sult og metthet

Når vi er sultne og når vi er mette, er i stor grad bestemt av homøostatiske mekanismer. Den biologiske reguleringen av fødeinntaket skjer via sentralnervøse og perifere reguleringssystemer, der det kan være hensiktsmessig å skille mellom kortsiktige og langsiktige mekanismer.

 Hvordan har utviklingen av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes vært de siste 30 år? I en landsomfattende studie var økningen i kroppsmasseindeks særlig stor i siste tiårsperiode, og forskjeller mellom bydeler i Oslo var større enn mellom fylkene. Tidsskriftets temaserie om ernæring avsluttes dessuten med en oversiktsartikkel om melk og helse.

Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes gjennom 30 år

Risikofaktorer for hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes i Norge

Melk og helse

Sult og metthet – en biologisk forklaringsmodell

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler