Blir noen friske?

Cecilie Bakken Om forfatteren
Artikkel

Torleif Ruud. Foto Cecilie Bakken

– Ja, mange blir friske, konkluderte professor Torleif Ruud ved Akershus Universitetssykehus HF som svar på en utfordring fra Norsk psykiatrisk forening. Han viste til en rekke studier, blant annet over hvor mange det var som hadde hatt tilbakefall ett år etter førstegangs psykose. – Halvparten hadde ikke hatt tilbakefall, sa Ruud (1). Med hensyn til korttids psykoterapi viste han til en personlig meddelelse fra professor Per Høglend, der han viste til en studie der 63 prosent var friske tre år senere. Jan Olav Johannessen, leder i Norsk psykiatrisk forening, opererte med tall på at 70 prosent generelt blir friske.

Men Ruud brukte også tid på beskrive hvor vanskelig det er å besvare spørsmålet om friskhet innen psykiatrien, sett i forhold til somatisk sykdom.

– Vi har som oftest ikke fysiologiske målinger å forholde oss til, slik en ofte har ved somatisk sykdom. Vi må derfor måle symptomnivå og funksjonsnivå, sa han.

Han viste også til at studier innen psykiatrien ofte har konsentrert seg om å måle grad av bedring, og ikke om pasientene blir friske – og at det kan være forskjeller i hvilke kriterier man bruker for å måle bedring. Om vi skal måle om noen er blitt friske, må vi også måle varighet og stabilitet av remisjon, fortalte han.

– I vårt kliniske arbeid er vi heller ikke flinke til å definere klare og målbare behandlingsmål, som en vet om er nådd, sa Ruud.

Forskeren var opptatt av at det likevel finnes skåringsskjemaer for å måle effekten av behandlingen.

– Og man kan vel spørre seg om vi ikke er bedre tjent med å måle effekten av det vi gjør, enn mengden av det vi gjør, sa han til stor applaus fra psykiaterne.

Anbefalte artikler