Helseplanter

Hanna Hånes Om forfatteren

Foto © PhotoCuisine/Corbis/SCANPIX

Kål og andre grønnsaker er både mat og medisin. Gjennomsnittsnordmannen spiser stadig mer grønnsaker. Men forbruket er ujevnt fordelt i befolkningen. Folk gjør ikke nødvendigvis som ekspertene sier. Faktainformasjon alene er ikke nok til å endre kostholdet.

Kål er mer enn surkål og kålstuing. I laboratorieforsøk viser deler av kostfiberstoffene i norsk hodekål, grønn og rød grønnkål immunstimulerende virkning (1). Det kan forklare at kålblader er brukt som utvendig sårhelende middel og kålekstrakt som middel mot magesår. I brokkoli er det funnet svovelholdige stoffer med krefthemmende virkning. Kål er sunt, og har kanskje helsefremmende virkning utover vitamin- og mineralinnholdet (2). Men hvordan formidle dette og øke forbruket av denne og andre fortreffelige grønnsaker?

Vi hadde trengt en kålens frontfigur. Kanskje en ny tegneseriefigur som kunne ta opp arven fra Skipper’n som spiste seg sterk på spinat. Eller en president som sier at han eller hun elsker kål? Brokkoli fikk en midlertidig berømmelse da tidligere president i USA, George Bush sr., måtte innrømme at han mislikte brokkoli sterkt.

Prisen på kål bør ikke hindre noen fra å nyte denne anvendelige grønnsaken. Kålhoder koster ikke stort mer i dag enn for 50 år siden. Dessuten er de på denne tiden av året kortreist mat og derfor mer CO₂-vennlige enn langtransporterte grønnsaker fra Sør-Europa.

I dette nummer av Tidsskriftet starter en temaserie om ernæring og helse.

1

Westereng B. Pectin from cabbage (Brassica oleare). Studies on structure and bioactivity. Doktoravhandling. Ås: Universitetet for miljø og biovitenskap, 2007.

2

Fowke JH, Morrow JD, Motley S et al. Brassica vegetable consumption reduces urinary F2-isoprostane levels independent of micronutrient intake. Carcinogenesis 2006; 27: 2096 – 102.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler