Tillitsvalgtarbeid gir innsikt og berikelse

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

Organisasjonsendringene med styrking av den faglige aksen og etablering av regionsutvalg er noen av sakene Lars Kristian Eikvar og Ottar Grimstad trekker frem når de nå forlater sentralstyret etter henholdsvis tre og to perioder. Vi har spurt de to om de vil dele noen av sine tanker og erfaringer fra tiden som øverste tillitsvalgt i Legeforeningen, og om det er noen saker som de selv har vært spesielt engasjert i?

Lars Kristian Eikvar. Foto Legeforeningen

– Den viktigste saken utad har selvfølgelig vært helseforetaksreformen, sier Lars Eikvar. – Legeforeningen fikk her utfordringer på flere plan. Selv har jeg nok brukt mest tid på arbeidet med den nye overenskomstmodellen for lønns- og arbeidsvilkår. Men vi har vært engasjert på flere andre områder med tanke på å få en bedre spesialisthelsetjeneste. Organisering og funksjonsfordeling av behandlingstilbudet er nøkkelord her.

– Legeforeningen har selv gjennomgått en omfattende organisasjonsendring, hvor den fagmedisinske delen har blitt knyttet tettere til vår organisasjon og får nå mer innflytelse, og vi har opprettet regionsutvalg for å kunne kommunisere med det regionale helseforetaksnivået i spesialisthelsetjenesten. Nye lover og vedtekter for foreningen måtte på plass, både sentralt og i de enkelte avdelingsledd.

Urealisert potensial

– I et intervju med Tidsskriftet i 2005 sa du bl.a. at du brenner for en realisering av mulighetene for et bedre medisinsk faglig tilbud til pasientene i helseforetaksreformen, og at vi må få en bedre forståelse hos sykehuseier og i samfunnet for betydningen av å sørge for at Norge har egen kapasitet til både å utdanne nok nye spesialister, og etablere og videreutvikle kompetanse til å gi pasientene et godt nok tilbud på offentlig eide og drevne sykehus. Hva tenker du om dette nå? (1).

– Jeg mener at potensialet i helseforetaksreformen på langt nær er realisert. Det ser ikke ut til at de politiske forutsetningene for reformen har vært tilstede. Man har ikke lykkes med å utnytte de mulighetene som man fikk til å planlegge og koordinere spesialisthelsetjenesten til det beste for hele befolkningen. Vi sitter igjen med en geografisk fastlåst modell, der ingen sykehus skal legges ned. Når slike hensyn synes viktigere for politikerne, blir behandlingstilbudet lidende både på kort og lang sikt. Jeg tror faktisk at Norge dessverre er dårligere rustet nå enn for ti år siden til å ivareta eget framtidig kompetansebehov for en god spesialisthelsetjeneste.

Engasjerte tillitsvalgte ga inspirasjon

– Du har i løpet av dine år som tillitsvalgt deltatt i mange viktige forhandlinger. Kan du si noe om dette arbeidet og om det er noe du er spesielt stolt av at dere har fått til?

– Vi fremforhandlet en ny tariffavtalemodell som har sikret viktige prinsipper, samtidig som den åpnet for lokale tilpasninger. Dessverre har alt for få medlemmer fått glede av det siste, grunnet liten interesse i ledelsen i det enkelte sykehus for genuine lokale forhandlinger med Legeforeningen. Men grunnlønnen er klart bedre. Det er viktig for den enkelte lege, da det gjør oss mindre avhengige av utvidet arbeidstid og sikrer et bedre grunnlag for pensjon og lønn ved sykdom og barselpermisjon.

Noe av det jeg vil huske best, er nok de mange rundene med bistand ved lokale forhandlinger. Selv om resultatet ofte kunne ha blitt bedre, var det alltid en stor glede og inspirasjon å treffe så mange dyktige og engasjerte tillitsvalgte. Et annen gledelig erfaring har vært utviklingen av samarbeidet med våre søsterorganisasjoner i Akademikerne. Spesielt viktig har dette vært gjennom de konflikter vi har gjennomgått. Men det ligger fortsatt et stort og uutnyttet potensial i akademikersamarbeidet, både lokalt og sentralt.

Kutter ikke alle bånd

– Hva skal du ta fatt på nå som du er ute av aktivt tillitsvalgtarbeid i Legeforeningen? Skal du konsentrere deg helt og fullt om legegjerningen, eller vil du fortsatt påta deg verv?

– Det var en stor ære å bli oppnevnt til styremedlem for de ansatte i det nye styret i Helse Sør-Øst. Jeg drar der stor nytte av erfaringen som sentralstyremedlem og kontaktnettet som det å ha sentrale tillitsverv i foreningen gir. Som medlem av valgkomiteen for Legeforeningen ser jeg også frem til å treffe tillitsvalgte kolleger i de to neste årene. Så selv om tanken nå er å gå tyngre inn i faget igjen, vil jeg nok fortsatt holde kontakten med Legeforeningen på forskjellig vis.

Alt tillitsvalgtarbeidet har kostet mye, og stjålet tid både fra min familie og min rent yrkesrettede karriere. Men på den annen side ville jeg nødig ha gått glipp av all den innsikt og berikelse arbeidet i Legeforeningen har gitt meg.

Lars Eikvar (f. 1960)

  • Cand.med. Universitetet i Oslo 1987 og seksjonsoverlege ved klinisk kjemisk avdeling, Ullevål universitetssykehus fra 1997

  • Medlem av landsstyret fra 1994 – 99 og fra 2001 til dags dato

  • Styremedlem i Overlegeforeningen fra 2001, leder fra 2002 – 06

  • Sentralstyremedlem fra 2002 og medlem av forhandlingsutvalget i Akademikerne helse fra 2002 – 06

  • Vice chairman i Organisation of health care, social security and health economics subcommittee i CPME fra 2006

Anbefalte artikler