Minneord

Julie Skjæraasen, Torunn Janbu Om forfatterne
Artikkel

Budskapet om at Bjarne Waaler, født 18.4. 1925, døde 17.6. 2007 kom svært brått på oss alle. En personlighet og storhet i norsk medisin og norsk universitetsmiljø er gått bort.

Bjarne Waaler tok cand.med.-eksamen i Oslo i 1950 og doktorgrad i 1959. Han arbeidet som sykehuslege ved mange sykehus i Norge og var universitetsstipendiat ved Oxford universitet i Storbritannia. Fra 1962 var han professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo. Senere ble han prodekanus ved Det medisinske fakultet ved universitetet fra 1970, dekanus 1973 – 76 og rektor ved Universitetet i Oslo 1977 – 84.

Gjennom sin store arbeidskapasitet og sitt spesielle milde, men kraftige vesen, er han et kjært minne og et godt kjennskap for mange leger som har studert ved Universitetet i Oslo. Ikke minst vil han bli minnet av alle han har støttet og bistått i forskningsarbeid. Han formidlet villig kunnskap, spesielt til dem som ønsket å bruke den videre.

I pensjonsalderen engasjerte han seg særlig i Legeforeningens arbeid og ble medlem av styret i Eldre lægers forening fra 1996 og leder for foreningen fra 2000.

Eldre lægers forening holdt sitt vårmøte på Lillehammer 14.-16. juni i år med større deltakelse enn noen gang tidligere. Bjarne Waaler ledet med stort engasjement både det faglige og sosiale ved arrangementet. Da møtet var slutt, virket Bjarne å være i bra form, glad og fornøyd over et vellykket møte som mange takket ham for. Lite ante man at farvel etter dette møtet også skulle bli det siste farvel.

Eldre lægers forening og Legeforeningen er Bjarne en stor takk skyldig. Ved siden av alle andre verv og oppdrag la Bjarne de siste ti årene gjennom foreningen ned et stort arbeid for eldre leger. Han representerte også foreningen i Legeforeningens landsstyre.

Bjarne Waaler var på vakt mot diskriminering av eldre leger. Han var sterkt provosert av loven som fratar norske leger lisens ved 75 års alder og kjempet for endring av denne loven.

Bjarne Waaler var en person som ble lyttet til når han snakket og som ble kontaktet for å gi råd. Som eksempler på hans brede engasjement og kontaktflate kan nevnes at han var formann for Statens arbeidsmiljøinstitutt i 1987 – 90, formann for styret på Norges idrettshøgskole i 1988 – 90 og medlem av Norads råd og formann i perioden 1981 – 87.

Legeforeningen og Eldre lægers forening takker for hans store innsats. Våre tanker går til hans nærmeste som brått har mistet et kjært familiemedlem, og vi vil dele vår sorg og savn med dem.

Anbefalte artikler