Biologiske koronarstenter – lovende resultater

Ragnhild Ørstavik Om forfatteren
Artikkel

Stenter laget av et materiale som brytes ned, kan gi færre komplikasjoner på sikt. Men foreløpig fungerer de ikke godt nok.

Implanterte stenter i koronarkarene hindrer ny stenose. Foto Photo Researchers/GV-Press

Implanterte stenter i koronararteriene er laget av metall. Disse forblir i arterieveggen, noe som krever behandling med medikamenter over lang tid og gir risiko for sen trombose. Stenten kan dessuten gi problemer ved senere kirurgiske inngrep i arteriene.

I en ny studie er det for første gang brukt biologisk nedbrytbare stenter i en koronararterie hos mennesker (1). 63 pasienter fikk implantert magnesiumstenter, som løses opp etter 2 – 4 måneder. Alle implantasjonene var vellykket, med god åpning av arterien. Etter fire måneder var det bare rester etter stentmateriale under intima, men halvparten av pasientene hadde fått restenose, og etter ett år hadde 45 % gjennomgått ny revaskularisering.

– Dette kan være fremtidens stenter, sier overlege Harald Vik-Mo ved Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital. – Men foreløpig er vi ikke i mål: Nesten halvparten fikk restenose med behov for ny behandling, og det er flere enn ved ballongdilatasjon alene. På den annen side viser studien at stentene lar seg plassere i arterier med høyt trykk uten å ta skade eller gi komplikasjoner, og at de oppløses fullstendig uten at fragmenter løsrives i sirkulasjonen.

– Biologiske stenter må modifiseres slik at de gir støtte til arterien i lengre tid. Senere kan det også bli aktuelt å korte ned tilhelingsprosessen med medikamenter, sier Vik-Mo.

Anbefalte artikler