Arvelig eller medfødt
Det er fortsatt den tradisjonelle oppfatning at Osvald arvet sykdommen fra sin far (12, 13). Antakelig trodde Ibsen at syfilis kunne arves direkte fra en syfilitisk far (kammerherre Alving) uten at barnets mor (Helene Alving) var syk. Treponema pallidum ble påvist i 1905. Hypotesen om paternell overføring av syfilis til eggcelle ved en infisert sædcelle er oppgitt (10).
Medfødt syfilis er en alvorlig tilstand som vanligvis gir seg typisk til kjenne på et langt tidligere tidspunkt enn det fremgår i stykket. Fosteret kan smittes gjennom placenta, som regel i fjerde til femte måned, eller få overført sykdommen gjennom kontakt i fødselsveiene. Osvald kan tidlig ha vist et eneste symptom, uttalt hodepine, som beskrevet i teksten. Men det er klinisk meget vanskelig å akseptere at han 26 – 27 år gammel får nevrosyfilis helt plutselig, over kort tid, og uten å ha vært rammet av de klassiske symptomer og funn tidligere (14). Spørsmålet er om det er mulig? Det er i så fall et høyst uvanlig forløp. Syfilis kan riktignok være latent fra fødselen, og de første eller tidligste symptomer kan være lite fremtredende eller overses (9, 10).
Det er vanskelig å akseptere at fru Alving smitter barnet under graviditeten og senere lever i 27 år uten tegn til syfilitisk sykdom. Kan det ha hatt betydning at hun tidlig nektet fortsatt seksuelt samkvem med mannen? Teoretisk kan mor allerede ha kommet over i en asymptomatisk syfilitisk latensfase da hun ble gravid og likevel føde et barn med sykdommen (9). Osvald fødes to år etter at hun ble gift med Alving. Senere kan hun ha latensfase livet ut eller faktisk spontanhelbredes. At dette ikke bare er teori, fremgår av et norsk pasientmateriale med 1 404 ubehandlede syfilitikere fra 1891 av (11). Etterundersøkelsen ble avsluttet i 1951, altså 40 – 60 år senere. Så mange som 60 % av pasientene, som var klinisk diagnostisert i Rikshospitalets hudavdeling, gikk gjennom livet nær symptomfrie.
Et siste argument mot medfødt syfilis hos Osvald er at dersom det er riktig «vil scenen raskt måtte fylles av syfilitikere»! (5). Resonnementet er at tjenestepiken Johanna, Regines mor som i stykket er død, må ha vært syfilissmittet av kammerherren liksom Helene Alving. Derfor er også Regine, Osvalds halvsøster, syfilitiker. Videre må snekker Engstrand være smittet av Johanna. Det trekkes helt ut i parodien når den eneste gjenværende ikke-syfilitiker i stykket, pastor Manders, kan hende heller ikke er helt ren. Noen litterater ser ikke bort fra at pastoren likevel kan ha hatt seksuell omgang med en syfilissmittet fru Alving og kan være Osvalds far, selv om Manders i stykket sendte henne tilbake til hennes mann.
Holder dette, slik vi i dag kjenner sykdommen? Svaret er et betinget nei. Teksten gir ingen informasjon som skulle tilsi sykdom, verken hos fru Alving eller hos Regine. Det er ikke sikkert at Alving var konstant smittefarlig for sine seksualpartnere over mange år. Johanna er ikke nødvendigvis smittet og da heller ikke Engstrand. Det er seks-sju år mellom Osvald og Regine. I teorien kan riktignok Regine, dersom hun nå likevel har sykdommen medfødt fra sin mor, være i tidlig nærmest asymptomatisk fase frem mot 20 års alder slik som Osvald, men det er altså et høyst uvanlig forløp. En syfilitisk mor, som Johanna eventuelt var, får heller ikke helt sikkert barn med medfødt syfilis. Og dersom smitte overføres i graviditeten, er resultatet ikke sjelden senabort eller dødfødsel (9, 10).