Diskusjon
I denne studien anga 94 % at de ville fått gjort det samme inngrepet dagkirurgisk igjen, postoperative smerter og rehabiliteringsregime tatt i betraktning. Vi kjenner ikke andre publiserte studier om dagkirurgisk behandling av frossen skulder, men det er en generelt økende tendens at stadig flere og større inngrep gjøres som dagkirurgi. Dette er gunstig samfunnsøkonomisk. Våre resultater indikerer at inngrepet egner seg godt som dagkirurgi for de fleste pasienter. Det er viktig med god informasjon om postoperativt smerteregime og umiddelbar og aggressiv fysioterapi for å hindre ny tilstivning. På en subjektiv skala fra 0 til 10, der 10 ble regnet som best, rapporterte pasientene en gjennomsnittsskår på 8,6 på grad av tilfredshet med operasjonsresultatet. Dette er i samsvar med resultatene til Holloway og medarbeidere (16), som registrerte en gjennomsnittsskår på 8,8 på oppfølgingstidspunktet (20 md.), mens Segmuller og medarbeidere (13) og Beaufils og medarbeidere (18) registrerte at henholdsvis 88 % og 69 % av pasientene var fornøyde eller svært fornøyde med operasjonsresultatet etter henholdsvis 13,5 og 26 måneder.
Vi fant ingen korrelasjon mellom lengde på sykehistorie og tilfredshet med operasjonsresultatet. Vi kjenner ikke til andre studier hvor denne sammenhengen er undersøkt.
Det var stor grad av bedring av arbeidsevne, fysisk aktivitet og nattesøvn ved oppfølgingstidspunktet. Gerber og medarbeidere (15) fant også signifikant bedring av nattesøvnen etter 26 måneder hos 45 pasienter operert artroskopisk. Det var imidlertid ingen signifikant bedring av arbeidsevnen. Pearsall og medarbeidere (19) benyttet telefonintervju i etterundersøkelsen (22 md.) av 35 pasienter, og registrerte, som oss, signifikant bedring av arbeidsevne og nattesøvn. I begge disse studiene var gjennomsnittlig oppfølgingstid imidlertid lengre enn i vår studie, og dette kan ha betydning for resultatene.
Oxford shoulder score er et selvadministrert spørreskjema som benyttes for å undersøke smerte og funksjonsnivå ved daglig aktivitet hos skulderpasienter (20). Spørsmål om smerte utgjør 33 %, spørsmål om daglig aktivitet 67 %. Våre resultater viser en signifikant bedring av Oxford shoulder score på 22,6 poeng ved oppfølgingstidspunktet. Det ble ikke funnet andre studier der dette skåringsverktøyet er benyttet i evalueringen av pasienter med frossen skulder. Oxford shoulder score anbefales imidlertid sammen med klinisk vurdering i oppfølgingen av skulderopererte pasienter (21, 22). I andre liknende studier er det benyttet Constant eller Constant-Murley score (15, 17, 23, 24). I tillegg til smerte og funksjonsnivå måler Constant-Murley score styrke (25). Svakheten er nettopp styrketesten. Othman & Taylor (22) sammenliknet ulike utgaver av Constant-Murley score med Oxford shoulder score og fant at måling av styrke hos pasienter med frossen skulder så å si var umulig fordi pasientene ikke kunne abdusere skulderen tilstrekkelig med strak albue til å kunne løfte aktuell vekt. Othman & Taylor (22) anbefaler at det benyttes et selvadministrert skåringssystem som for eksempel Oxford shoulder score, gjerne i kombinasjon med Constant-Murley score.
Gjennomsnittstid til gjenopprettelse av full mestring av daglige aktiviteter var fem uker. Det ble ikke funnet andre studier der tid til gjenopprettelse av slik mestring etter artroskopisk kapselløsning er undersøkt. Resultatet tyder på at metoden forkorter sykdomsforløpet og bringer de fleste pasientene raskere tilbake i normal daglig aktivitet.
I samsvar med andre studier var det signifikant bedring av utadrotasjon, abduksjon og fleksjon postoperativt (tab 2) (8, 16, 17, 24). Dette samsvarer også godt med pasientenes egen vurdering av i hvor stor grad operasjonen hadde bidratt til å bedre funksjonsnivået. I en nylig publisert studie med 23 pasienter, med en oppfølgingstid på seks måneder (17), økte utadrotasjonen fra 10° til 60°, abduksjonen fra 50° til 120° og fleksjonen fra 55° til 120°. Klinger og medarbeidere registrerte en økning i utadrotasjonen fra 12° til 46°, i abduksjonen fra 71° til 148° og i fleksjonen fra 83° til 165° på oppfølgingstidspunktet (18 md.) (24). Dette samsvarer godt med våre resultater, men pasientene i studien til Klinger og medarbeidere hadde overraskende god bevegelighet ved abduksjon og fleksjon preoperativt. Til sammenlikning fant Warner og medarbeidere etter 39 måneders oppfølging en signifikant forbedring i utadrotasjonen fra 9° til 50°, i abduksjonen fra 28° til 85° og i fleksjonen fra 92° til 150° (8).
Det var positiv korrelasjon mellom pasientenes tilfredshet med operasjonsresultatet og postoperativ bevegelighet. Vi har ikke funnet andre studier der tilsvarende problemstilling er blitt undersøkt. Resultatet indikerer at pasientenes subjektive vurdering og de postoperative funn stemmer godt overens.
Artroskopisk kirurgi ved frossen skulder er beskrevet i en rekke studier (8, 11) – (17). Disse varierer når det gjelder kirurgisk teknikk, tidspunkt for kirurgi, tidspunkt for oppfølging og måling av resultater, de er derfor vanskelig å sammenlikne. Ingen er prospektivt randomisert for type behandling og ingen inneholder ubehandlet kontrollgruppe. Sammenlikning med sykdommens naturlige forløp er derfor vanskelig. I så måte har også vår studie svakheter. Pre- og postoperative målinger ble gjort av to ulike undersøkere. Videre ble de preoperative målinger gjort i anestesi for å objektivisere dette mest mulig, men ved de postoperative målinger var smertefølelsen intakt. Vi antar at bevegelsesutslagene vil tendere til å bli noe mindre i sistnevnte situasjon og at den virkelige forskjellen kan være noe større enn påvist. Siden resultatene allerede påviser en statistisk og klinisk relevant forskjell, mener vi imidlertid at denne potensielle målefeilen ikke svekker studien. Studiens styrke er at registreringen er prospektiv, at det er et stort materiale som er undersøkt, at hele utvalget ble operert av én ortopedisk kirurg og at etterundersøkelsen ble gjort av annen ortopedisk kirurg.