Organer og hormoner

Hans E. Fjøsne Om forfatteren
Artikkel

Illustrasjon © AnatomicalTravelogue, Photo Researchers/GV-Press

Forsidebildet viser flere sentrale endokrine organer. Bildet virker kanskje mekanistisk, mens hormonene i stor grad er plastiske, med nivåer styrt av behov via sinnrike tilbakekoblinger.

Styring skjer først og fremst fra hypofysen, dirigenten for et orkester av hormoner fra forskjellige effektororganer. Hvilke som er viktigst, kan diskuteres. Binyrebarksteroidene er avgjørende for livets beståen. Likeledes er thyreoidea helt sentral fra fosterlivet for blant annet cerebral funksjon. Men ikke alle thyreoideafunksjonene er styrt fra oven. C-cellene lager kalsitonin, et uvesentlig hormon hos mennesket. Derimot har laksen glede av dette hormonet i sine vandringer mellom salt og ferskt vann. Leonardo da Vinci avbildet thyreoidea, men moderne kirurgi kom først med Bilroth og Kocher.

Parathyreoidea, oppdaget under obduksjon av neshorn, representerer en selvstendig struktur upåvirkelig av dirigenten i hodet. Ivar Sandström i Uppsala beskrev den hos mennesket. Det ble etter hvert erkjent at den var vesentlig å bevare ved strumakirurgi, og i 1923 klarla Harald Salvesen i Oslo den fulle sammenhengen mellom parathyreoidea og kalsiummetabolismen.

Ikke alle hypofysens hormoner virker via andre hormonprodusenter. I tillegg til de trofiske styringshormonene lager forlappen veksthormon og prolaktin, det siste var vel avgjørende for artens videreføring før næringsmiddelindustrien fant at også spedbarn var en målgruppe.

Baklappen secernerer oksytocin. Det virker på uterus og sies å være forelskelseshormonet. Det antyder kanskje at det er ekstra aktivt nå fremover når sevjen stiger både i bjørkestammer og hos oss tobeinte.

Les om mer om thyreoidea og parathyreoidea på side 1174,1181,1196 og 1204.

Anbefalte artikler