Velkommen til landsstyremøte

Torunn Janbu Om forfatteren

Landsstyremøtet er en viktig debattarena. I år blir hovedtema prioritering, et tema med krevende utfordringer. Andre viktige tema som løftes frem er pasientsikkerhet og forskning

Landsstyret er Legeforeningens øverste organ og samles i år på Kongsberg 22. – 24. mai.

Prioritering er tema for årets helsepolitiske hoveddebatt. Flere politikere er invitert til å innlede. Legeforeningens årlige statusrapport tar i år for seg prioritering og blir lagt frem i forkant av debatten. Vi trenger en åpen prioriteringsdiskusjon, hvor konklusjonene er forståelige for hele befolkningen og oppleves rettferdige – ellers får de liten gjennomslagskraft. Prioritering må gjøres på medisinsk faglig grunnlag, men vil måtte skje innenfor økonomiske og organisatoriske rammer. Erfaring viser tydelig at prioritering også innebærer betydelige etiske utfordringer. Norge har vært et foregangsland med hensyn til å sette prioritering på den helsepolitiske dagsorden. Prioriteringsmetoder har vært utredet i flere år, men gjennomføringen har vært og er vanskelig. Det er et paradoks at pasienter som i dag tildeles rett til nødvendig helsehjelp og dermed er høyt prioritert, venter omtrent like lenge på behandling som pasienter som ikke er tildelt slik rett. Legeforeningens hovedbudskap i rapporten er at prioriteringer blir reelle først når vi legger til grunn vurderinger av hele pasientforløpet – gjennom hele helsetjenesten. Frem til nå har prioritering vært knyttet til tildeling av rett til behandling i spesialisthelsetjenesten. Denne tilnærmingen er for snever.

Pasientsikkerhet blir et viktig tema på landsstyremøtet. WHO anslår at uønskede hendelser inntreffer i 10 % av sykehusopphold i vestlige land. Halvparten vurderes som forårsaket av måten helsetjenesten er organisert på. Legeforeningens pasientsikkerhetsutvalg har utarbeidet en rapport og med bakgrunn i denne vil det i forbindelse med landsstyremøtet bli lagt frem et policynotat om pasientsikkerhet. Legeforeningen vil være en pådriver i arbeidet for å skape kulturer i helsetjenesten som fremmer pasientsikkerhet. Som en forutsetning for å få til dette, må de meldesystemene som etableres gi mulighet for vern av melder. Det forutsetter også at opplysninger om uønskede hendelser bearbeides og tilrettelegges slik at helsetjenesten kan lære av dem. Kunnskap om uønskede handlinger må brukes til forbedring og læring.

Hvilke mål skal vi forbedre oss mot? For å gi svar på dette kreves definering av fornuftige kvalitetsmål i diagnostikk og behandling. Forskning, kvalitetsarbeid og forbedringsmetoder er viktige oppgaver for Legeforeningens fagmedisinske foreninger. Sikkerhet for pasienten omfatter også vern om taushetsplikten og god tillit mellom pasient og lege. Utveksling av pasientjournaler gjennom elektroniske medier utfordrer taushetsplikten og pasientenes trygghet på at opplysninger ikke spres. Legeforeningen vil også ta med disse temaene i debatten om pasientsikkerhet.

Stimulering til og fokus på forskning har i mange år vært viktig for Legeforeningen. Legers engasjement innen forskning, gjerne allerede i studiet, er avgjørende for utviklingen av det medisinske fag, sikring av god kompetanse og gir grunnlaget for vår medvirkning til en god helsetjeneste. Rapporten Vind i seilene for medisinsk forskningom den medisinske forskerens kår – ble lagt frem på landsstyremøtet i fjor. I år kommer oppfølgeren Mot en ny vår i medisinsk forskning fra Forskningsutvalget. I 2006 fikk vi også et løft for allmennmedisinsk forskning gjennom etablering av et fond og bevilgninger over statsbudsjettet til allmennmedisinske forskningsenheter. Rapportene fra forskningsutvalget er inspirerende lesing, men gir ikke minst klare oppfordringer til Legeforeningen om handling. Legeforeningen jobber målrettet for gjennomføring av det punktprogrammet som landsstyret 2006 vedtok frem mot 2008. Debatt rundt årets rapport bør også konkludere med føringer for foreningens arbeid dersom vi skal kunne bedre vilkårene og engasjementet for medisinsk forskning.

Diskusjoner og vedtak som gjøres på landsstyremøtet gir oppgaver og angir prioritering for foreningens arbeid kommende år, hovedsakelig gjennom vedtak av nytt prinsipp- og arbeidsprogram (PAP). Responsen på det utsendte forslaget til PAP viser bredt engasjement om temaer som arbeidsforhold både for ansatte og næringsdrivende leger, forebyggende arbeid – også mot miljøskader – og for god psykisk helse. Det gjelder også temaer som systematisk etterutdanning, helsetjeneste for utsatte grupper, likestillingsarbeid, rammevilkår for forskning, nasjonale kvalitetsregistre og strategier for måloppnåelse. Legeforeningen står støtt på det medisinsk faglige og på fagforeningsbeina i hele landet. Forslagene oppfordrer og inspirerer medlemmene og foreningsapparatet til bredt engasjement og stor aktivitet – en positiv utfordring.

Landsstyremøtet vedtok i fjor nye lover, og 2007 er i den sammenheng et overgangsår. Jeg vil få takke foreningens organisasjonsledd for bidrag og samarbeid om etablering av nye strukturer. Det har fremkommet behov for noen mindre justeringer av lovene som vil bli lagt frem på landsstyremøtet.

Oppfølging av regionsutvalgenes legges frem som en egen sak etter at det har vært gjennomført en grundig evaluering. Utvalgene har mange mulige aktivitetsarenaer og muligheter for å danne nettverk både på regionalt nivå og oppover og nedover i systemet.

Jeg ønsker landsstyrets medlemmer, øvrige medlemmer og våre gjester hjertelig velkomne til Kongsberg.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler