Trenger debatt om nedprioritering

Cecilie Bakken Om forfatteren
Artikkel

– Norsk helsevesen trenger ikke ytterligere prioriteringsdebatter. Det som mangler er politisk vilje og evne til en reell nedprioriteringsdebatt, mener Tor Øystein Seierstad.

Tor Øystein Seierstad. Foto Cecilie Bakken

– Uten en slik debatt er det ikke mulig for foretakene å komme i balanse sier Finnmarkslegen og samfunnsmedisineren, som inntil nylig var medisinskfaglig rådgiver i Helse Finnmark.

– Politikerne vegrer seg for å ta den ubehagelige virkeligheten i helsevesenet inn over seg og mangler evne til å nedprioritere, sier Seierstad. På årsmøteseminaret til Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA) sa han at det er behov for samfunnsmedisinerne for å synliggjøre blant annet at balanse i helseforetakene fordrer nedprioritering. – Det er som i TV-programmet «Farmen» – noen må ut – og det har politikerne store problemer med å ta tak i, sa han.

Finnmarkslegen mener det er behov for samfunnsmedisinerne for å synliggjøre ubehaget ved å nedprioritere.

– Man må synliggjøre at livet faktisk er dødelig. Det er i dag ikke faget som setter grenser for hva helsevesenet har mulighet til å gjøre, men samfunnets evne og vilje til å bruke ressurser på det enkelte individs helse, sa Seierstad.

Ifølge han har vi i Norge fått en individfokusert og rettighetsbasert helsepolitikk der folkehelseperspektivet er blitt mer eller mindre fraværende. Han deler politikernes syn på at det er nok midler i helsevesenet, men mener det fordrer en reell polisisk vilje og evne til å prioritere de store gruppene og folkehelsen fremfor individet. Seierstad viste til flere eksempler på hvordan lovgivning, finansiering og vedtatte politiske prioriteringer trekker i hver sin retning og gjør det umulig å få en adekvat styring av ressursene.

– Det foretaket som følger de prioriteringene som ligger i oppdragsdokumentene, er dømt til å gå konkurs fullstendig uavhengig av god virksomhetsstyring – eller sagt på en annen måte – jo riktigere en jobber, jo verre blir resultatet om en måler det i forhold til bunnlinjen, hevdet han.

En av de tilstedeværende mente at politikerne gjør så godt de kan, men at de kanskje til tider har dårlige rådgivere. – Jeg tror vi trenger samfunnsmedisinerne i de ulike leddene, men vi trenger også demokratiet i helsevesenet, ble det sagt.

– Gode rådgivere kommer ingen vei uten gode lyttere – politikere – som evner å ta inn over seg og bære noe av ubehaget ved at alle ikke kan få alt, også når det stormer som verst i mediene. Til det trenger politikerne både samfunnsmedisinerens og klinikerens støtte mer enn noen gang tidligere, repliserte Seierstad.

Anbefalte artikler