Nå er vi i gang!

Ellen Juul Andersen Om forfatteren
Artikkel

– Faget allmennmedisin er under kontinuerlig utvikling i spennet mellom vitenskap og samfunn både nasjonalt og internasjonalt, og vår forening skal lede utviklingen av det allmennmedisinske faget.

Det sa Gisle Roksund, leder i Norsk forening for allmennmedisin, på foreningens første årsmøte. Han trakk frem at faget skapes gjennom bevisst praksisutøvelse, akademiske og faglige aktiviteter. – Styret ønsker å stimulere til økt refleksjon og debatt om faget, vi vil styrke eksisterende møteplasser og etablere nye. Faget allmennmedisin skal utvikles og utøves uten påvirkning av kommersielle aktører, fastslo han.

Roksund pekte på to spesielle utfordringer; behovet for betydelig økt innsats innen forskning i allmennmedisin og den generelle utviklingen innen allmennmedisin og allmennpraksis.

Forskning i allmennmedisin

Høsten 2006 opprettet Legeforeningens sentralstyre en arbeidsgruppe for allmennmedisinske forskningsenheter med Gisle Roksund som leder. Gruppens mandat var bl.a. å utarbeide forslag til vedtekter for det allmennmedisinske forskningsfondet. Gruppen leverte sin innstilling til sentralstyret på nyåret 2007, og sentralstyret vil ventelig oppnevne fondsstyret i sitt maimøte.

Roksund håpet at Legeforeningen ved normaltarifforhandlingene får til en betydelig økning fra de to millionene som nå ligger i fondet.

Allmennpraktikerstipend

– Allmennpraktikerstipendordningen må fortsette, sa Roksund. – Allmennmedisinsk forskningsutvalg (AFU) har nylig behandlet 27 søknader om ulike forskningsstipend. Dette er en småskalaforskning som er en særdeles viktig rekrutteringsarena for allmennmedisinsk forskning. Det er styrets håp og tro at summen av allmennpraktikerstipendene, den statlige satsing på forskningsenhetene og et stort og sterkt allmennmedisinsk forskningsfond, vil innebære en stor og viktig styrking av allmennmedisinsk forskning i tiden fremover, sa lederen.

Økt arbeidspress – behov for rekruttering

Allmennleger opplever et økende arbeidspress med økte forventninger til samhandling. Allmennlegenes kompetanse er etterspurt på sykehjem og helsestasjoner, i skolehelsetjeneste, i tverrfaglig samarbeid, lokalt samfunnsmedisinsk arbeid, i praksiskonsulentordningen, lokalt NAV, mm. Deltakelse i legevakt kommer på toppen av dette. – Vi er i ferd med å sprenges, sa Roksund. – Fastlegene skal være leger, og tar andre oppgaver for mye tid vil spesialisthelsetjenesten i enda større grad oppleve økning i arbeidsoppgaver som billigere og bedre kan utføres i en velfungerende allmennlegetjeneste, mente han.

Flere tiltak nå

– Faglige stimuleringstiltak som å styrke veiledningstilbudet, bygge ut faglige nettverk, vurdere spesialistutdanningsløpet mv. må skje nå. Det bør være krav om spesialitet i allmennmedisin for å kunne arbeide selvstendig som allmennlege, sa han. Tiltak for enhetlige nasjonale kvalitets- og forsvarlighetskriterier for legevaktsordningene, er også nødvendig. – Når de allmennmedisinske forskningsenhetene blir operative, må allmennlegene i større grad kunne forske på deltid ved siden av det allmennmedisinske arbeidet, sa Roksund.

Mer penger til fastlegeordningen

– Fastlegeordningen (FLO) må tilføres mer midler. En kommer heller ikke utenom å se på den relative fordeling av midler mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten, sa Roksund. Han fortalte at styret sammen med Allmennlegeforeningen, har rettet en henvendelse til sentralstyret hvor de ber om at Legeforeningen tar initiativ til en utredning av behov for ulike tiltak for å sikre vekst og styrke rekrutteringen, kapasiteten og spesialistutdanningen innen norsk allmennmedisin.

Anbefalte artikler