Akademikerkonflikten evaluert

Ellen Juul Andersen Om forfatteren
Artikkel

– Gode forberedelser, gjennomføringsevne og samhold i Akademikerne sentralt og lokalt, var grunnlaget for en vellykket streik med et resultat vi kan være fornøyd med.

Akademikerne hadde invitert til evalueringskonferanse i etterkant av sykehusstreiken. Fra venstre: Linda Hatleskog, Bassam Karime, Bjørn Ove Kvavik, Ole Kristian Furulund, Torgeir Schmidt-Melbye, Atle Einar Østern, Knut Aarbakke, Haagen Thorne og Hans Olaf Johannessen. Foto Ellen Juul Andersen

Det sa Torunn Janbu, president i Legeforeningen og nestleder i Akademikerne helse, til de lokale streikelederne i sykehusene. Hun takket samtidig de lokale streikelederne for innsatsen. Akademikerne gjennomførte i slutten av februar sitt evalueringsseminar med de tillitsvalgte som ledet streiken ved sykehusene.

Akademikerne hadde samlet de lokale streikekomiteene ved alle sykehusene som hadde vært berørt av Akademikerkonflikten i januar til et felles evalueringsmøte på Gardermoen. Det var på forhånd gjennomført en Quest-back undersøkelse blant tillitsvalgte og medlemmer som var tatt ut i streik. Godt samarbeid mellom akademikerne i det enkelte sykehus og mellom foreningene i Akademikerne var en gjennomgående tilbakemelding. Evalueringen viste også at arbeidet i de lokale streikekomiteene fungerte veldig bra, at medlemmene oppfattet streiken som helt nødvendig, og at det endelige meklingsresultatet er tilfredsstillende.

Inntrykket som fremkom fra Quest-back-undersøkelsen ble i stor grad bekreftet av de fremmøtte på seminaret. Samholdet lokalt, kommunikasjonen med sentral streikeledelse og det faktum at streiken ble gjennomført med full oppslutning og ga resultater, ble fremhevet som positive forhold. Flere av de tillitsvalgte trakk også frem hvor viktig det opplevdes å streike for å vise at vi ikke aksepterer trenering, ensidig styring og trussel mot grunnleggende rettigheter. Det er dog alltid rom for forbedring av konfliktberedskap og streikearbeid. Det kom flere gode forslag fra deltakerne bl.a. mht. budskapsformidling og kommunikasjonsveier – noe som vil bli tatt med i fremtidig arbeid.

Det blir laget erfaringsdokumenter til bruk for senere streiker.

Samhold og erfaring

– Tusen takk for jobben som er gjort og takk for god oppslutning, sa Rune Frøyland, leder av Akademikerne helse, i sin innledning. – Vi er avhengige av inntrykk og erfaringer fra dere, og noe vi vil ha nytte av ved senere konfliktforberedelser. Hovedfokuset vårt gjennom forhandlinger, mekling og streik har vært å ta avgjørelser som gir en best mulig løsning for medlemmene, fortsatte Frøyland. Han gjennomgikk meklingsprosessen og arbeidet med konsekvensvurderinger av en mulig streik og streikeuttak. Han roste medlemmenes raske iverksetting av streiken, ikke minst at streikende iført gule vester allerede var på plass klokken halv åtte om morgenen da streiken var et faktum. Fra da av og gjennom hele streiken var det solid vilje til å slutte opp om streiken. Fire sykehus ble tatt ut 18. januar som var første streikedag. Mandag 23. januar kom en utvidelse med seks nye sykehus. Nivået på uttaket var imidlertid det samme.

– Vi valgte en strategi som var lav mht. konflikteskalering. Akademikerne er ansvarlige og løsningsorienterte og tok tidlig i streiken kontakt med NAVO for å høre om det var grunnlag for å gjenoppta dialogen, sa Frøyland.

Daglige strategimøter

Torunn Janbu gjennomgikk hvilke vurderinger den sentrale streikeledelsen la til grunn i sine daglige møter og strategibeslutninger under streiken. Disse strategiene fungerte etter intensjonen. Hun orienterte også om rutinene i dispensasjonsarbeidet og den løpende kontakten med Helsetilsynet. – Streiken ble aldri vurdert som uforsvarlig av Helsetilsynet. Dette skyldtes i hovedsak gode dispensasjonsrutiner, ikke minst lokalt, fremholdt Janbu. Hun trakk også frem hvor viktig samhold er i en streikesituasjon, og roste forsamlingen for hvordan man ved å stå samlet, klarte å streike motparten tilbake til fornyet mekling.

Torunn Janbu. Foto Ellen Juul Andersen

– Samarbeidet mellom de forskjellige akademikerorganisasjonenes medlemmer fungerte godt. Akademikerne hadde felles mål – mål som ble innfridd. Grunnleggende rettigheter blir videreført. De som har behov for sentralt fastsatte tillegg, fikk det. Vi fikk også sikret reelle lokale forhandlinger, noe som ikke har vært tilfellet i helseforetakene de siste oppgjørene hvor man har forhandlet lokalt under fredsplikt. Dette viser godt samarbeid og forståelse for hverandres behov, fremholdt Janbu.

– De lokale forhandlingene for de øvrige akademikergrupper til våren og for overlegene i september, blir prøvesteiner for hvordan lokale forhandlinger fungerer i sykehusene. Etter tre brudd og en streik har NAVO/RHF og Akademikerne felles interesser i å få gjennomgått systemet for å kunne vurdere behov for endring i forbindelse med hovedavtalerevisjonen senere i år. Dersom begge har et ønske om en utvikling av systemet og grunnlag for å skape gode sykehus, har vi denne gangen god grunn til å forvente en reell prosess i forbindelse med hovedavtalerevisjon. Dette har vi startet arbeidet med, for å ha et godt grunnlag for konstruktive prosesser med NAVO, sa Torunn Janbu.

Omfattende reisevirksomhet

Akademikerne hadde lagt vekt på å sikre seg tilbakemeldinger på hva som fungerte bra og hva som eventuelt ikke fungerte bra under streiken. Sentral streikeledelse reiste derfor rundt på lokale møter ved sykehusene under streiken.Torunn Janbu og Rune Frøyland deltok på de fleste av disse møtene. Etter at streiken var over ble det gjennomført medlemsmøter ved alle sykehusene som hadde vært i streik. Også da var Torunn Janbu og resten av den sentrale streikekomiteen på reisefot. Janbu sier at møtene ga utbytterike tilbakemeldinger og at det var viktig å bli godt kjent med hvordan medlemmene ser på bakgrunnen for streiken, samarbeid og støtte lokalt og sentralt under streiken, hvordan streiken fremsto i media, og oppfatning av resultatet. – Vi gjennomførte reiserunden umiddelbart etter streiken, og deltakerne på møtene la frem mange nyttige erfaringer både fra forberedelser og gjennomføring, sa hun. Sentrale temaer var reaksjoner fra dem som ble tatt ut i streik, reaksjoner fra andre medlemmer og fra publikum, kommunikasjon med lokal og sentral streikeledelse og pressens håndtering. Dette er viktig kunnskap i enhver fremtidig konfliktforberedelse, sa Torunn Janbu. Evalueringen ble avsluttet med en hyggelig hilsen til de lokale streikekomiteene for en flott gjennomført jobb!

Særmøter

De forskjellige medlemsforeningene i Akademikerne hadde anledning til egne særmøter med medlemmene i forkant av den felles evalueringen. I Legeforeningens formøte gikk Knut Aarbakke i forhandlings- og helserettsavdelingen gjennom meklingsresultatet og innholdet i de punkter som særlig gjelder Legeforeningen.

Anbefalte artikler