Viktig at fastlegene får hjelpemidler

Cecilie Bakken Om forfatteren
Artikkel

Fastlegene skal identifisere pasienter som kan ha nytte av et tilbud om kjøp av helsetjenester med «Raskere tilbake».

Jan Emil Kristoffersen. Foto Cecilie Bakken

– Det er viktig at vi får hjelpemidler, og vi er glad direktoratet vil forsøke å ordne dette, sier Jan Emil Kristoffersen, leder i Allmennlegeforeningen (Af).

Helseforetakene skal opprette nye behandlingstilbud, og trenger oversikt over behovene. Fastlegene blir i et brev fra NAV og Sosial- og helsedirektoratet bedt om finne frem til pasienter som står i fare for å bli sykmeldt, eller pasienter som er sykmeldt og henvist, men som ikke har blitt kalt inn til spesialisthelsetjenesten. De aktuelle pasientene til «Raskere tilbake»- ordningen er de som kan komme tilbake i arbeid hvis de får et raskere eller mer tilpasset tilbud i spesialisthelsetjenesten.

Ønsker verktøy

Jan Emil Kristoffersen støtter at fastlegene har en nøkkelrolle i dette. – Men vi ønsker oss verktøy til hjelp, slik at fastlegene lykkes i å finne disse pasientene så effektivt som mulig, sier han. – Det er en kjensgjerning at verken vi eller Sosial- og helsedirektoratet vet noe sikkert om hvor mange som kan få nytte av ordningen. Dette gjør det særlig viktig å ha god logistikk slik at det i ettertid ikke blir tvil om at man har lett godt nok. Dessuten vil en diskett med et elektronisk uttrekk av pasienter som er sykmeldte, med oversikt over om og hvor de er henvist, ha en dobbelt gunstig effekt. Det vil både være en påminner og en støtte for oss som fastleger, sier han.

Kristoffersen er også opptatt av at delelementene i sykelønnsutvalget evalueres raskt og grundig slik at en kan skille suksessene fra de mindre egnede virkemidlene.

– Det at så mange tiltak settes i spill på IA-arenaen samtidig er en unik mulighet til å få kunnskap om hva som er nyttig eller ei, sier han.

Bjørn-Inge Larsen, direktør i Sosial- og helsedirektoratet, sier at etaten vil gå i dialog med leverandørene av journalsystemer for å se på muligheter, men at de erfaringsmessig vet at det kan ta noe tid å få ordnet løsninger.

– Det er i alles interesse at sykmeldte kommer raskere tilbake i jobb, sier Larsen og understreker at direktoratets høyeste ambisjoner i løpet av de første ukene er å få henvisninger på nye pasienter og på sykmeldte pasienter som i mellomtiden uansett har oppfølgingstime hos fastlegen.

– Vi ønsker at fastlegene har «Raskere tilbake»- ordningen i bakhodet, og tar det opp når de ser at en sykmeldt pasient som er på konsultasjon, kan ha nytte av opplegget. Det er ikke obligatorisk å gjøre en vurdering av hele pasientgrunnlaget. Vi har prøvd å innarbeide dette så det passer med legens arbeidshverdag, sier han.

Friske midler

«Raskere tilbake» er ett av tiltakene for å redusere sykefraværet. Det er satt av 604 millioner kroner i friske midler, slik at de regionale helseforetakene skal kunne utvide sin ordinære kapasitet og skape nye tilbud.

– Det vil bli store muligheter for tilpasning, for eksempel til å lage tverrfaglige tilbud. Allmennlegene vil ha stor mulighet til å påvirke dette, understreker Larsen.

Etatene ønsker derfor at fastlegene starter raskt opp med henvisningene og bidrar frem til 1. mai, slik at helseforetakene kan dimensjonere og bestemme innhold i tilbudet, og få en rask start. NAV ber fastleger sende inn kopi av henvisningen på aktuelle pasienter som allerede er henvist, men ikke er blitt innkalt, til spesielle kontorer som er opprettet for formålet. Henvisningen skal merkes med «Raskere tilbake». Der hvor man bruker elektroniske henvisninger, er direktoratet i dialog om å få til samme løsning for «Raskere tilbake».

Les mer på http://nav.no/raskeretilbake

Anbefalte artikler