Smitte i et utvidet perspektiv

Mette Sagbakken Om forfatteren
Artikkel

Knutstad, U

Smitte

165 s. Oslo: Cappelen Akademisk, 2006. Pris NOK 248

ISBN 82-02-24979-1

Intensjonen er å belyse fenomenet smitte fra ulike perspektiver. Målgruppen er medisinstudenter, helsefaglige studenter samt helsearbeidere. Sju forfattere presenterer egne forskningsarbeider samt egne refleksjoner i lys av fagdisiplinene medisin, historie, psykologi/psykiatri, antropologi og sykepleie. Fremstillingen beveger seg mellom det globale og det lokale, det generelle og det individuelle og mellom makro- og mikronivå.

Vår tradisjonelle forståelse av smittebegrepet blir utfordret. Utsagnet «smitte kjenner ingen grenser» understreker at smitte i utgangspunktet rammer alle. Gunnar Bjune peker på at det likevel finnes grenser for smitte, men disse grensene er først og fremst av økonomisk art. 80 % av den belastningen som infeksjonssykdommer skaper, rammer mennesker i fattige land. Kamp mot fattigdom vil derfor være det viktigste tiltaket for å redusere byrden av smittsomme sykdommer.

Gjennom et historisk tilbakeblikk viser Ingunn Elstad betydningen av å lære av fortiden. Et slikt tilbakeblikk tilfører perspektiver på det vi mener vi kjenner og forstår; historien lærer oss å problematisere etablerte sannheter og representerer slik sett en advarsel mot å tro at den kunnskapen vi har i dag, er den riktige og fullstendige.

Flere av forfatterne diskuterer kulturelle aspekter ved smittsomme sykdommer. Ulike samfunn har ulike oppfatninger av hva som forårsaker utvikling av sykdom, og en rekke sykdommer er assosiert med skyld og skam. I tillegg til ekstra lidelser kan stigmatiserende sykdommer føre til fornektelse av diagnose og til forsinket eller avbrutt behandling.

Adelheid Hummelvoll Hillestad peker på at smittebegrepet ikke er entydig, men må ses som en del av kulturelle meningsuniverser både på individ- og samfunnsnivå. Gjennom å følge norske sykepleierstudenter på Balkan og i Norge viser hun hvordan forestillinger og kategoriseringer om rent og urent kan utkonkurrere kunnskap om bakterier, virus og smittespredning. Gjennom sine eksempler fra praksis viser hun hvordan beskyttelse mot smitte også kan inneha en psykologisk dimensjon. Bruk av hansker ved alle former for pasientberøring er et slikt eksempel: Ved å unngå all form for hudkontakt holder man ikke bare bakterier på avstand, men også pasientenes lidelser og sårbarhet.

Ragnhild Nicolaisen peker på hvordan naturvitenskapen ved hjelp av rasjonelle årsaksforklaringer kan bidra til å redusere stigma gjennom å avmystifisere sykdommers opprinnelse. Hun understreker likevel betydningen av ikke å ensidig rette søkelyset mot mikrobene. Dette vil medføre tap av viktig kunnskap om hvordan smitte faktisk berører pasientens liv.

Dette er nettopp bokens styrke. Gjennom et tverrfaglig perspektiv får vi et innblikk i den kompleksiteten som omgir smittebegrepet. Boken illustrerer betydningen av å ha et helhetlig og tverrfaglig siktemål i møte med smitte og sykdom, både på individ- og samfunnsnivå. Den vil derfor kunne fungere svært godt i forhold til nevnte målgruppe, kanskje spesielt som et supplement til lærebøker med en mer tradisjonell vinkling.

Anbefalte artikler