Tester gult kort i større skala

Cecilie Bakken Om forfatteren
Artikkel

Fastleger i Flora har i mer enn ett år skrevet ut «gule kort» som alternativ til sykmelding i en del situasjoner. Nå går det mot testing av metoden i større skala.

«Gule kort» er blitt brukt i situasjoner hvor pasienten ikke greier sitt vanlige arbeid, men likevel kan være i aktivitet. Kortet gir medisinske råd og innspill til å tilrettelegge arbeidet som alternativ til sykmelding. Kjartan Olafsson, spesialist i allmennmedisin, tok initiativ til samarbeidsprosjektet mellom legegruppen ved Sunnfjord Medisinske senter og NAV Florø trygd i Sogn og Fjordane. Han er fornøyd med at arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen er positiv til konseptet. Ministeren går nå inn for at metoden testes i større skala.

Fastlegene i Flora har i prosjektet inkludert pasienter som ikke kunne greie sitt vanlige arbeid, men som kunne være i aktivitet. Pasientene lå an til hel eller gradert sykmelding, men fikk i stedet med et skjema til arbeidsgiver og beskjed om å komme tilbake dersom det ikke lot seg gjøre å finne tilrettelegging. På skjemaet ga legene beskjed til arbeidsplassen om hva som medisinsk sett skal til for å få til tilretteleggingen. Det ble brukt kontrollgruppe i prosjektet.

– Hvis en blikkenslager fikk senebetennelse, kunne for eksempel legen skrive at han i en viss periode ikke kunne utføre arbeid med armene over hodet, og at man så kunne øke andelen gradvis, sier Olafsson.

Pasienten har tatt kortet med seg til sin arbeidsgiver, og sammen har de hatt ansvar for å fylle ut planen etter en mal som lå på baksiden av skjemaet. Evalueringen av prosjektet viste at arbeidsgiver i de fleste tilfeller klarte å tilrettelegge, og at man i to av tre tilfeller unngikk sykmelding. Arbeidet med planen, signering av den og oppstart av tilretteleggingen skjedde i de fleste tilfeller en til to dager etter at legen hadde skrevet ut et gult kort. Fordi arbeidsgiver betaler lønn under sykdom i arbeidsgiverperioden, er dette en gylden mulighet for å få til tilrettelegging, heter det i evalueringen.

– Legene syntes imidlertid ikke det var hensiktsmessig å ha et eget skjema å holde orden på. De ønsket at dette kunne være en del av sykmeldingsblanketten, sier Olafsson. – Vi foreslår derfor at man ser på denne muligheten, så det blir en mer helhetlig løsning uten flere skjemaer, sier han.

Ifølge Olafsson var det også noen leger som følte et visst ubehag ved å gi pasienten noe de var uforberedt på og som ikke var i «bestillingen». De tenkte at det kunne bli negativt oppfattet av pasienten, siden skjemaet heller ikke var en del av sykmeldingssystemet. Men evalueringen viser at både den ansatte og arbeidsgiveren i de fleste tilfeller var godt fornøyd.

Anbefalte artikler