Norske helseforskere og EUs rammeprogram for forskning

Brev til redaktøren
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    EU vil gjennom sitt sjuende rammeprogram for forskning (FP7) bruke omkring 6 milliarder euro (om lag 48 milliarder norske kroner) på helseforskning i perioden 2007 – 13. Forutsatt at Stortinget gir sin tilslutning, vil Norge bli fullverdig medlem i dette rammeprogrammet og norske helseforskere vil få de samme rettighetene og mulighetene som forskere i EU-land.

    Midlene som avsettes til helseforskning, vil bli brukt til å finansiere målrettede forskningsprosjekter, hvor det vil bli lagt stor vekt på relevans og nytteverdi. Kommisjonen vil i sine årlige arbeidsprogrammer og utlysinger beskrive de tematiske områdene som man ønsker forskning innenfor. Prosjektene må ha deltakere fra minst tre EU- eller EØS-land. Til å velge ut de beste prosjektene benytter Europakommisjonen seg av internasjonale eksperter innenfor det aktuelle fagområdet. Forskning hvor man nyttegjør seg data fra helseregistre og materiale fra biobanker, er av de prioriterte områdene. Det hevdes at Norge har mange helseregistre av høy kvalitet og at det finnes mye materiale samlet i norske biobanker. Dette gjør i så fall norske forskningsmiljøer til potensielt attraktive samarbeidspartnere innen EU-finansiert helseforskning.

    For EU er det viktig at forskningsprosjektene oppfyller nasjonale og internasjonale forskningsetiske krav. Europakommisjonen legger derfor avgjørende vekt på at nasjonale myndigheter har gitt sin godkjenning til oppstart av prosjektet når kontraktene med EU forhandles. Dersom nasjonal godkjenning ikke foreligger i tide, kan kommisjonen velge å bryte forhandlingene slik at prosjektet ikke lar seg finansiere.

    Norge har et relativt komplisert regelverk knyttet til godkjenning av nye helseforskningsprosjekter, og det kan ta lang tid å få prosjekter godkjent av offentlige myndigheter. Sendrektig saksbehandling i Norge kan medføre problemer under forhandlingene med Europakommisjonen, og norske forskningsinstitusjoner kan bli vurdert som mindre attraktive samarbeidspartnere både av Europakommisjonen og utenlandske forskergrupper. Dette kan igjen resultere i at norske helseforskningsmiljøer går glipp av betydelige forskningsmidler innenfor EUs rammeprogram for forskning. Denne type problemer er blitt behørig beskrevet i Nylennautvalgets innstilling (1). Utvalget anbefaler at det vedtas en ny lov som bidrar til både å forbedre og forenkle helsefaglig forskning i Norge. En lovendring som er i overensstemmelse med anbefalingene fra Nylennautvalget, vil gjøre det lettere for norske helseforskere å konkurrere om midlene i EUs forskningsprogram.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media