Friske mennesker
Firmaets direktør skriver i sitt tilsvar at de har fjernet ingressen «Du vet ikke hva du bærer på» fra annonsene idet de innser at et slikt slagord kan bidra til helseangst i befolkningen. I stedet markedsfører de tjenesten med slagordet «..føre var..». der tekstene videre er tilpasset de forskjellige aldersgruppene, og der det fokuseres på å oppdage risikofaktorer og sykdom før det er kliniske symptomer.
Firmaet mener at tilbudet ikke er i strid med Etiske regler for leger Kapittel 1, § 7, fordi de i utgangspunktet henvender seg til friske mennesker og altså ikke pasienter, og fordi informasjonen om tilbudet etter deres vurdering er saklig og nøktern. Det vises også til at undersøkelsesprogrammet bygger på anbefalingene fra et fagråd i firmaet, og at de er i samsvar med mange utenlandske anbefalinger, f.eks. Practical Guidelines in Oncology fra National Comprehensive Cancer Network i USA når det gjelder screening for kreft.
I et avisintervju viser direktøren også til at dette ikke er et program bare for de velstående, all den tid årsavgiften ikke er mer enn det folk flest er villige til å betale for en bilforsikring.
Firmaet bestrider også at tilbudet er i strid med Kapittel 1, § 12, fordi ingen utgifter belastes det offentlige og det kun benyttes anerkjente metoder og indikasjoner. De bidrar heller ikke til at medisinske ressurser fordeles på en uheldig måte. Tvert om mener de at tilbudet frigjør ressurser i det offentlige helsevesen. Det kommenteres ikke at en del problemstillinger henvises videre til det offentlige helsevesen.
Med hensyn til Kapittel III, § 1 mener firmaet, i tillegg til det som er anført i forhold til de andre etikkreglene, at Legeforeningens markedsføringsregler bare kan gjelde for enkeltleger og at det ikke er mulig å følge disse for virksomheter som det aktuelle firmaet, som omfatter mange spesialiteter og faggrupper, og andre funksjoner som sykehus, marin-seksjon, FoU og kurs- og konferanseavdeling. Dette er også argumentet for ikke å oppgi ansvarlig lege i annonsene. Firmaet påpeker videre at Legeforeningen bare representerer enkeltleger og derfor heller ikke kan pålegge sentre av den typen firmaet representerer, å følge foreningens lover og regler.
Rådet vedtok å uttale: Det må være fritt for enhver å søke medisinske tjenester ut over det som tilbys i det offentlige helsevesen dersom kostnadene ikke belastes samfunnet. Samtidig er det klart at samfunnet må prioritere offentlige medisinske tilbud ut fra hva som vurderes å ha nytte for den enkelte og ut fra hva et tilbud koster. I slike prioriteringsspørsmål, som også omfatter kost-nytte-betraktninger, har legene og Legeforeningen et stort samfunnsmessig ansvar for å gi råd til besluttende organer. Legene og Legeforeningen må, ut fra sin kunnskap, være villige til å gi råd om hva som ikke er rimelige helsetilbud og samtidig ha plikt til å peke på mangler i helsetjenesten.
Rådet for legeetikk behandler ikke medisinsk faglige spørsmål, men ser det som problematisk dersom medlemmer av Legeforeningen bidrar til en markedsføring som gir inntrykk av at det offentlige helsetilbudet er utilstrekkelig medisinsk sett selv om tilbudet er i overenstemmelse med aksepterte faglige retningslinjer innad i Legeforeningen.